Forakten for de uføre (spinnoff?)

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Huff, jeg blir så lei meg av slik. Vil vi at folk skal være helt på utsiden av samfunnet når de er uføre? Vil vi at folk skal stå med hatten i hånda og ydmykt rettferdiggjøre hvorfor de ikke kan delta på linje med alle andre før vi tillater at de lever sånn nogenlunde verdige liv? Klart vi må sørge for at ordningene vi har, ikke blir misbrukt, men jeg synes det er hjerteskjærende at vi ikke unner folk som er syke og ikke klarer å delta i yrkeslivet, et nogenlunde verdig liv, likevel.
Det norske boligmarkedet er overhodet ikke innrettet for noe annet enn å eie egen bolig. Det er dyrere å leie enn å eie, både på kort og lang sikt. Ergo er det jo faktisk rimeligere for slike som de to i avisartikkelen og for samfunnet at de kjøper egen bolig. Og jeg skjønner ikke hvorfor det er så urimelig atde to, som vi ikke vet noenting som helst om årsaken til er uføre, skal få mulighet til å lage et nogenlunde normalt liv for seg selv og barna sine.

Men vi må ta de ubehagelige diskusjonene også. Hvis vi skal beholde en velferdsstat så må vi sørge for at folk flest synes det er greit hva skattepengene går til. Når den allmenne oppfattelsen av at de ikke får igjen for at de jobber hardt så forsvinner viljen til å betale mye skatt. Og da sitter vi fort igjen med 90 % oppslutning på blå side.

Jeg liker ikke de blåblås skattelettelser som ble presentert denne uken. Men jeg tror det også er straffen for at vi ikke har tatt tak i motviljen som har bygget seg opp over tid. Og når den 24-årige rørleggeren som ikke har nok egenkapital til å få seg et boliglån ser at den 50 år gamle anarkisten som skryter av at han aldri har jobbet får seg startlån og kjøper seg leilighet - da forsvinner viljen til å støtte et velferdssystem. (Og eksempelet jeg kommer med er hentet fra min familie, så det er faktisk en true story. Unntak, ja. Men reellt.)