Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

[My]

Noe som virkelig er trist her er jo hvis dette stemmer, og mange barn går rund med angst og andre psykiske problemer som de ikke får hjelp for, fordi de i stedet medisineres for ADHD.

Det er forresten stor forskjell på sykdommer som ADHD og autisme, som kommer på grunn av en større eller mindre hjerneskade, og psykiske problemer som ikke er fysiske, men som kan komme av ting barnet har opplevd. Så jeg synes ikke de kan settes på lik linje.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Noe som virkelig er trist her er jo hvis dette stemmer, og mange barn går rund med angst og andre psykiske problemer som de ikke får hjelp for, fordi de i stedet medisineres for ADHD.

Og jeg har hørt om leger som mener at en del av de som har fått bokstav-diagnoser sannsynligvis like gjerne kan feile noe så "enkelt" som intolreanse mot melk eller gluten.

For meg blir det litt tøvete å diskutere hva barnet skal hete, så lenge det er klart at barnet trenger et navn . Eller det var kanskje frytelig flåsete sagt, så lenge diagnosen har betydning for hvilken behandling man får. Trekker den tilbake.

Jeg tror ikke at flertallet av ADHD-barn egentlig er barn med dårlig oppdragelse. Jeg tror flertallet har reelle problemer. Om det skyldes ADHD, intoleranser, foreldre som har drukket i svangerskapet eller arv, det skal jeg overhode ikke forsøke å ha noen mening om.

Men om så var at ADHD-diagnosen ikke er 100% korrekt - er det et problem så lenge behandlingen de får hjelper barnet? Jeg spør fordi jeg lurer, ikke for å konstantere et fakta

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Og jeg har hørt om leger som mener at en del av de som har fått bokstav-diagnoser sannsynligvis like gjerne kan feile noe så "enkelt" som intolreanse mot melk eller gluten.

For meg blir det litt tøvete å diskutere hva barnet skal hete, så lenge det er klart at barnet trenger et navn . Eller det var kanskje frytelig flåsete sagt, så lenge diagnosen har betydning for hvilken behandling man får. Trekker den tilbake.

Jeg tror ikke at flertallet av ADHD-barn egentlig er barn med dårlig oppdragelse. Jeg tror flertallet har reelle problemer. Om det skyldes ADHD, intoleranser, foreldre som har drukket i svangerskapet eller arv, det skal jeg overhode ikke forsøke å ha noen mening om.

Men om så var at ADHD-diagnosen ikke er 100% korrekt - er det et problem så lenge behandlingen de får hjelper barnet? Jeg spør fordi jeg lurer, ikke for å konstantere et fakta

Akkurat det du er inne på i starten av innlegget er jo ting jeg også har hørt - det er etterhvert forsket mye på ADHD, og det finnes en del forskere som mener at mange av barna kan "kureres" ved å legge om kostholdet.

Det siste avsnittet ditt er jeg helt enig i. Barn som trenger behandling og får behandling som virker - det er det viktigste. Om det så skulle vise seg at barnet i tillegg lider av glutenintoleranse, så får man behandle det i tillegg.

Det nytter jo fint lite å vente med å behandle til man tror man vet "alt". Selvsagt ønsker man å behandle Problemet, og ikke symptomene, men noen ganger må man være fornøyd med at symptomene dempes, om ikke annet så i påvente av å finne Problemet.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kristin

For meg er det viktig å skrive riktig, og jeg må innrømme at jeg ikke greier å ta det seriøst om jeg f.eks. får brev med fullt av stavefeil. Jeg fikk en månedsrapport fra barnehagen en gang. Den var så full av grove stavefeil at jeg ikke greide å få med meg innholdet. Men det er jo mulig at det er JEG som har et problem

.

Jeg personlig syns det er viktig å skille litt på hva slags dokument man sitter med. En månedsrapport fra barnehagen er ment å gi foreldrene et innblikk i måneden som har gått, og er i mine øyne vesensforskjellig fra for eksempel en jobbsøknad.

Hvis du ikke greier å få med deg innholdet i rapporten fra barnehagen fordi den inneholder stavefeil, ja da syns jeg at det er DU som har et problem.

Jeg må sammenligne det med verbalt; jeg forventer at nyhetsoppleserne på radio og TV snakker tydelig, korrekt, uten nøling, osv. (Og derfor hater jeg nyhetene på P3. De snakker utydelige dialekter med plagsom musikk i bakgrunnen.) Men jeg forventer ikke at de ansatte i barnehagen skal servere meg "nyhetene" i samme innpakning.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg personlig syns det er viktig å skille litt på hva slags dokument man sitter med. En månedsrapport fra barnehagen er ment å gi foreldrene et innblikk i måneden som har gått, og er i mine øyne vesensforskjellig fra for eksempel en jobbsøknad.

Jeg er helt enig i at det er ulike grader av formalitet i slike dokumenter, og har (nesten) ingen problemer med å svelge slurv og feil i f.eks. private brev, e-postmeldinger etc. I mange sammehenger kan bruk av dialekt og muntlig språk gjøre slike tekster mer personlige og fargerike. En slik barnehagerapport står imidlertid for meg som et mer formelt skriv, all den tid det kringkastes til en rekke mennesker utenfor barnehagen (dvs. foreldrene). Interne arbeidsdokumenter i barnehagen kan godt være slurvete, men når noe sendes ut av huset til orientering for andre, synes jeg godt man kan koste på seg en runde korrektur. Mange feil bidrar til å skape et dårlig inntrykk - i alle fall overfor en del mennesker, selv om ikke alle bryr seg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

.

Jeg personlig syns det er viktig å skille litt på hva slags dokument man sitter med. En månedsrapport fra barnehagen er ment å gi foreldrene et innblikk i måneden som har gått, og er i mine øyne vesensforskjellig fra for eksempel en jobbsøknad.

Hvis du ikke greier å få med deg innholdet i rapporten fra barnehagen fordi den inneholder stavefeil, ja da syns jeg at det er DU som har et problem.

Jeg synes like fullt det ser uprofesjonelt ut, og gir et negativt inntrykk av den som har skrevet det, på samme måte som andre ting (påklednng, måte å snakke på, hvordan man hilser etc) også kan gi inntrykk av at en person er umoden, uten at den nødvendigvis er det. Voksne mennesker bør ha lært å skrive noenlunde riktig (og da snakker jeg ikke om enkelte trykkfeil gjort i full fart, selv om man bør se over det før man leverer noe fra seg). Man kan godt ha et muntlig og uformelt språk i rapporten, men likevel skrive korrekt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

.
Jeg må sammenligne det med verbalt; jeg forventer at nyhetsoppleserne på radio og TV snakker tydelig, korrekt, uten nøling, osv. (Og derfor hater jeg nyhetene på P3. De snakker utydelige dialekter med plagsom musikk i bakgrunnen.) Men jeg forventer ikke at de ansatte i barnehagen skal servere meg "nyhetene" i samme innpakning.

... og for å fortsette på denne sammenligningen, så forventer du vel likevel at de ansatte i barnehagen skal snakke rent (så sant de ikke har en talefeil), og ikke at de snakker som barna?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

... og for å fortsette på denne sammenligningen, så forventer du vel likevel at de ansatte i barnehagen skal snakke rent (så sant de ikke har en talefeil), og ikke at de snakker som barna?

Rent, ja, men ikke nødvendigvis korrekt. Om de voksne i barnehagen bruker uttrykk som "dems" så ser jeg det som bruk av dialekt - OG jeg innser at man påvirkes av det miljøet man er i. Omgås man barn hele dager snakker om om bæsj, jobber man på sykehus snakker man kanskje helst om avføring. Det ser jeg ikke noe galt i.

[Jessica]

Jeg syns det er flott at personen med nicket Dysl vil si noe om den siden av en dysleksidiagnose. Dyslektikere er ingen ensartet gruppe. Jeg husker en lignende diskusjon vi hadde i høst. Jeg var jo ikke helt god som mente at man skulle være varsom med å rette på andre på et forum.... men, men....

Jeg har også hørt enkelte som mener at ADHD er en "motediagnose". Det kan være, men vi er nødt til å stole på at de som stiller diagnosen vet hva de driver med. Det må ikke bli slik at vi skal stille oss over og bestride fagpersonell. Alle som jobber med slike saker er veldig klar over at en slik diagnose kan ha ulemper for et barn. Stempling og stigmatisering er ikke noe noen ønsker. Samtidig er det foreldre som føler at de endelig blir forstått når barnet får en diagnose. Jeg syns vi skal være ydmyke og tenke over våre holdninger til personer med ADHD og andre diagnoser.

[My]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Rent, ja, men ikke nødvendigvis korrekt. Om de voksne i barnehagen bruker uttrykk som "dems" så ser jeg det som bruk av dialekt - OG jeg innser at man påvirkes av det miljøet man er i. Omgås man barn hele dager snakker om om bæsj, jobber man på sykehus snakker man kanskje helst om avføring. Det ser jeg ikke noe galt i.

Det er forskjell på å snakke riktig i forhold til en dialekt og å snakke som et barn, som for eksempel å si "slådde på lyset" etc. På samme måte med skriving, man kan holde et muntlig språk i teksten, men likevel uten å stave ordene feil.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det er forresten stor forskjell på sykdommer som ADHD og autisme, som kommer på grunn av en større eller mindre hjerneskade, og psykiske problemer som ikke er fysiske, men som kan komme av ting barnet har opplevd. Så jeg synes ikke de kan settes på lik linje.

Er det det?

En på BUP fortalte meg en gang at man ofte så psykiske vanskeligheter i tidligere generasjoner der barna nå fikk diagnosen ADHD. Man vet ikke hva sammenhengen er, men ser at det er noe som sammenfaller.

Så ser man også at en del unge voksne som kanskje har fått ADHD-diagnosen og oppfølging sent, har rukket å utvikle psykiske problemer. Å stadig være på kant med omgivelsene kan føre til litt av hvert det også.

I tillegg så er det en del som har flere diagnoser.

Men det som er skummelt når man snakker om "motediagnoser" osv. er jo at folk lett kan få inntrykk av at det er snakk om unødvendige utredninger og velfungerende barn som pådyttes noe fordi det er stas. Og det blir jo feil. Det er ofte barn som sliter med noe. Og det er viktig å finne ut av det og hjelpe dem slik at problemene ikke blir flere og større.

At diagnoser revurderes etterhvert som barnet vokser til, tiltak er prøvd ut osv. er jo i grunnen bra. Det ville vært verre om det gikk såpass med prestisje i det at man var stuck med en feil diagnose resten av livet. Det er også viktig å huske på at dette er barn i utvikling. At de momentene som gjorde at ADHD-diagnosen var riktig en gang kanskje kan ha endret seg, andre momenter kan ha kommet til osv.

Diagnoser må ikke overvurderes som verktøy heller. En diagnose sier fint lite om barnets personlighet, ressurser, interesser osv. Hvert barn er unikt og det viktigste er vel å bli kjent med akkurat det barnet og tilrettelegge for det slik at det har en reell sjanse til å klare seg bra her i verden. Samtidig kan diagnoser være nyttig i forhold til både rettigheter, medisiner og å lære av andres erfaringer. Kanskje man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt hver eneste gang. Kanskje har en spesialpedagog erfaring med hva som vanligvis er gode løsninger for et barn med ADHD i klasserommet.

Men det at en del starter med ADHD-diagnose og så får den korrigert til noe annet vil ikke si at man utreder for for mye.