Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[m^2]

Jeg pleier å si at "gudskjelov" er det hjertet det er noe galt med, med ståk og ståhei og oppstuss med blålys og sirener og operasjon liksom.
Noe "skikkelig" for folk å forholde seg til, sykdom det "står respekt av" og som folk "skjønner er på ordentlig". Hjertet er noe reelt, og det er noe reelt galt med det. Ferdig snakka lsm.

Jeg er "glad" det ikke er noe skjult, psykisk, mer psykosomatisk eller slitasjerelatert på en måte. Noe man kan synse om eller Tenke Sitt om TM, og som det legges prestasjon og ytre press i å mestre mer kortsiktig på bekostning av langsiktig helse. Jeg merker folk forholder seg helt annerledes til det, bla med venninner jeg har som faller i denne kategorien og måten vi oppfatter å bli møtt forskjellig på. Det er helt påfallende faktisk.

Jeg skjønner godt at folk ender med å føle skam. Hører man ord som i praksis betyr liksomsyk eller svak eller "burde/kunne/skulle bare ha" nok ganger skal det en god del til for at ikke litt av det siver inn hvertfall. Forventningen om å kunne sette hele privatlivet på hold for å prestere 100% på jobb, f.eks, når totalpakka ikke er fysisk (eller psykisk) gjennomførbar. Den forventningen hører man ofte om.

Jeg føler ikke skam, men så blir jo jeg heller ikke møtt med de ordene i forhold til/på grunn av min sykdom.

Jeg har tilogmed tenkt på om det kan være litt forskjell på "mannesyk" (hjertet) og "damesyk" (slitasje, psykosomatisk, osv) i samfunnet, for å sette det VOLDSOMT på spissen.