Hvilket kjønn ønsket du helst?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tja ... er det ikke slik at de fleste jenter leker med andre jenter og de fleste gutter leker med andre gutter? Ser slik ut på skolen her i alle fall, og så vidt jeg husker fra oppveksten var det stort sett slik da også. Hvorfor har vi egentlig "venninnekvelder", "jenteturer", "gutteturer", "jentebursdag", "guttebursdag", "kompisgjenger", "venninnegjenger", etc? Hvorfor etterlyser nå helsevesenet flere mannlige helsesøstre i skolen, fordi gutter savner en av samme kjønn de kan betro seg til? Selvsagt er det mange som har bestevenner av motsatt kjønn, jeg vet jo det. Men sånn for de fleste, så har vel jenter/kvinner bestevenninner, gutter/menn har bestekompiser. Hvis det ikke handler om hvem man kommuniserer best med, hva handler det da om?

Sosialisering? Påvirkning fra barna er små?

Jeg har vokst opp med venner av begge kjønn, har dratt på turer med alle slags folk og sånn er det fortsatt. Og jeg mener helt alvorlig at jeg ikke "kjenner meg igjen" i andre kvinner fordi de er av samme kjønn som meg. Det handler om helt andre ting som felles humor, felles interesser og andre ikkekjønnsrelaterte ting.

[My]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Sosialisering? Påvirkning fra barna er små?

Jeg har vokst opp med venner av begge kjønn, har dratt på turer med alle slags folk og sånn er det fortsatt. Og jeg mener helt alvorlig at jeg ikke "kjenner meg igjen" i andre kvinner fordi de er av samme kjønn som meg. Det handler om helt andre ting som felles humor, felles interesser og andre ikkekjønnsrelaterte ting.

Selvsagt kommer det også an på en hel masse annet hvem man har felles kjemi med, jeg sier ikke at kjønn er alt som betyr noe. Men hvis du er helt ukjent med fenomenet at jenter oftere leker med andre jenter og gutter leker med andre gutter, aldri har hørt om venninnekvelder eller gutteturer, så er jeg veldig nysgjerrig på hvor du vokste opp.

At ei jente som bare har søstre, og som først og fremst hadde jentevenner i oppveksten tenker at hun forstår seg bedre på jenter, er ikke så veldig uforståelig for meg altså. Likedan om man bare har brødre, og bare lekte med gutter i oppveksten, og dermed tenker at man lettere klarer å forholde seg til og forstå seg på guttunger. For meg er ikke dette det minste rart. Nesten litt rart at det skal være vanskelig å forstå.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Selvsagt kommer det også an på en hel masse annet hvem man har felles kjemi med, jeg sier ikke at kjønn er alt som betyr noe. Men hvis du er helt ukjent med fenomenet at jenter oftere leker med andre jenter og gutter leker med andre gutter, aldri har hørt om venninnekvelder eller gutteturer, så er jeg veldig nysgjerrig på hvor du vokste opp.

Nå hoppet du over den biten der jeg skrev at jeg tror det fenomenet du nevner i stor grad skyldes påvirkning fra samfunnet rundt mer enn at det oppleves mer naturlig for jenter å leke med jenter enn med gutter. Og har man vokst opp med dette ender man jo hovedsakelig opp med venner av samme kjønn og da blir det naturlig nok de man drar på tur med også.

[My]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Nå hoppet du over den biten der jeg skrev at jeg tror det fenomenet du nevner i stor grad skyldes påvirkning fra samfunnet rundt mer enn at det oppleves mer naturlig for jenter å leke med jenter enn med gutter. Og har man vokst opp med dette ender man jo hovedsakelig opp med venner av samme kjønn og da blir det naturlig nok de man drar på tur med også.

... og er det fortsatt helt uforståelig for deg at jenter som er vokst opp med venninner og søstre har en forestilling om at de vil kommunisere bedre med en datter enn med en sønn? For det var det jeg kommenterte på. Grunnen til at mange tror de vil forstå det ene kjønnet bedre enn det andre er vel at det er det de er vant med å omgås mest fra sin egen oppvekst. Man er jente selv, har lekt med jenter og har søstre, og tror dermed at man vil ha lettere for å forstå andre jenter. Selv om du er oppvokst med å omgås begge kjønn like mye, så er vel ikke de fleste det?

Klart det viser seg ofte å ikke stemme, men at man kan ha den forestillingen på forhånd, er det egentlig så uforståelig?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

... og fortsatt er det helt uforståelig for deg at jenter som er vokst opp med venninner og søstre har en forestilling om at de vil kommunisere bedre med en datter enn med en sønn? For det var det jeg kommenterte på. Grunnen til at mange tror de vil kommunisere lettere med det ene kjønnet er at det er det de er vant med fra sin egen oppvekst. Man er jente selv, har lekt med jenter og har søstre, og tror dermed at man vil ha lettere for å forstå andre jenter. Er det fortsatt rart?

Ja, det er forsatt rart. Det er da vel ikke sånn at om man har lekt med jenter og har søstre tror at alle jenter/kvinner er like? Og da å tro at man skal fortså og kommunisere bedre med et barn man enda ikke har møtt fordi det er en jente, er vanskelig å skjønne for meg. Med mindre man tillegger det ufødte barnet en hel del egenskaper jeg mener det ikke er grunn for.

[My]

Ja ja. Jeg synes i alle fall ikke det er vanskelig å forstå.

Folk har vel gjerne en hel masse forventninger til det som er ukjent, både på grunnlag av kjønn og på grunnlag av andre ting, ut fra hvilke erfaringer man har. Veldig ofte (som regel) viser disse forventningene seg å ikke stemme i det hele tatt, og forventningene er vel som regel følelsesbasert, mer enn fornuftsbasert, men like full er det helt menneskelig å ha det.

Ingen vet hva det egentlig innebærer å få barn, før de har prøvd det. Likevel har de fleste en eller annen forestilling, basert på ett eller annet de tror/har hørt/har erfart. Det er vel de færreste som har det helt åpent, uten noen forventninger, planer eller drømmer overhodet.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Ja, det er forsatt rart. Det er da vel ikke sånn at om man har lekt med jenter og har søstre tror at alle jenter/kvinner er like? Og da å tro at man skal fortså og kommunisere bedre med et barn man enda ikke har møtt fordi det er en jente, er vanskelig å skjønne for meg. Med mindre man tillegger det ufødte barnet en hel del egenskaper jeg mener det ikke er grunn for.

Jeg har kanskje møtt litt for mange varianter av jente og av gutt til å se akkurat dette.
Hvordan kommuniserer jenter om man ser jenter som gruppe? Har det noe med forestillingen om intrigejenter og følelsesjenter å gjøre det også?