Det finnes ikke lenger noe «glasstak» som holder kvinner tilbake fra lederstillinger

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Nei, ikke nødvendigvis. Jeg vil tørre å påstå at "hoppe"-frekvensen hjemme hos oss har vært omtrent den samme hele veien oppover karrierestigen, man bare hopper av ulike årsaker.

Og akkurat den hoppingen er noe av det jeg har syntes er verst, for man får så lite forutsigbarhet, både den som må hoppe og den som må være hjemme og dekke opp for hoppingen.

Ja! Jeg hadde en stilling i syv år hvor jeg hoppet mye og ofte. Veldig lite forutsigbar type jobb, helt avhengig av hvordan markedet var den dagen. Å si nei og gå hjem var uaktuelt, for hvem skulle da tatt over? Jeg hadde da en mann hjemme som måtte hente i bhg, men han hadde absolutt ikke noe forståelse for situasjonen og var nok med til å bidra noe til at vi i dag ikke er gift lenger. Jeg, jeg elsket jobben! Ofte ble barnet tatt med på jobb etter bhg fordi jeg bare måtte gjøre meg ferdig, måtte vente på en mail, en telefon el. Da yngste ble født innså jeg at jeg ikke kunne fortsette slik og fant meg en annen litt roligere jobb internt. Jeg savnet virkelig den jobben i ettertid.