Det finnes ikke lenger noe «glasstak» som holder kvinner tilbake fra lederstillinger

[Polyanna]

Jeg har snakket med og rekruttert veldig mange unge mennesker de siste 15 årene, inn i typiske "starten på en krevende og vellykket karriere"-jobber. Det er jobber og karrierer som over lang tid, mange, mange år, vil krever 60-80-timers uker, lite kontroll over egen tid, mye reising og lite mulighet for "vanlige" permisjoner ved fødsel, deltid når man har små barn, og andre ting de fleste andre tar for gitt. Jeg har sett mange av disse gå videre til veldig spennende og krevende karrierer og gleder meg over hva de har fått til, men: jeg ville aldri valgt det selv. Jeg har veldig bevisst valgt å hoppe av denne karusellen, og gjort akkurat det KSL beskriver.

Jeg så også for 10-15 år siden det som beskrives her: jentene VILLE ikke ha disse jobbene. Få av dem, i hvert fall. Noen er ganske individuelt - de ville ha andre ting i livene sine enn bare jobb. Noe er mer strukturelt: forbausende mange fantastisk flinke jenter trodde ikke selv de var flinke nok.

Det som har vært interessant de siste par årene er at dette i økende grad også gjelder unge menn! Så i generasjonen under KSL vil det generelt bli færre som vil gjøre de oppofrelsene lederjobber har krevd. Om det betyr at det bare blir færre om beinet for toppjobbene, eller om det faktisk vil medføre strukturelle endringer i hvordan privat næringsliv organiserer seg - jeg vet ikke. Det vil jo alltid være sånn at den som er villig til å strekke seg litt lengre, jobbe litt hardere, ta på seg litt ekstra, ofte vil være den som vinner. Og det kan man ikke organisere seg fra.


Jeg føler at disse diskusjonene på FP ofte er preget av folk med mesteparten av erfaringen sin fra offentlig og frivillig sektor. Det er forbausende få med noen særlig forståelse for hvordan privat næringsliv fungerer.