GPS-klokke for å lokalisere barnet?

[Candy Darling]

Som vanlig i slike diskusjoner, forbauser det meg at den blir så polarisert. Teknologi er ikke ond eller god, den bare er, og den går bare én vei.

Hvis det er sant at trackingteknologien går så raskt fremover som jeg ser for meg, kan vi ha f.eks. sånne navnearmbånd med en liten tracker om bare noen år. Den regner jeg med at de aller fleste hadde syntes var etisk ok på en hyper liten toåring på Heathrow, men ikke å snike i sekken på en 18-åring man lurer på om skulker.

En vimsete, umoden syvåring er et sted mellom der.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Embriksmamma, her.

Gi slipp? Når de er SJU år?!

Ja. Å gi slipp er en gradvis prosess. Det er ikke det samme som frislipp, så klart. Hvis jeg mener sjuåringen er moden nok til å gå alene til venner, synes jeg at det også innebærer at jeg selv er klar for å slippe henne fra meg et lite stykke.
at barnet må ringe å gi beskjed er jo en aktiv tildeling av ansvar, i motsetning til ved overvåkning hvor barnet ikke trenger å gjøre noe selv. Disse tingene står ja ikke i motsetning til hverandre, for de fleste ville vel brukt GPS informasjonen kun i nødstilfeller. Men det er likevel en grense jeg synes det skal mye til å krysse. Treåringer på Heathrow og utviklingshemmede som drar på egne uanmeldte utflukter unntatt.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Som vanlig i slike diskusjoner, forbauser det meg at den blir så polarisert. Teknologi er ikke ond eller god, den bare er, og den går bare én vei.

Hvis det er sant at trackingteknologien går så raskt fremover som jeg ser for meg, kan vi ha f.eks. sånne navnearmbånd med en liten tracker om bare noen år. Den regner jeg med at de aller fleste hadde syntes var etisk ok på en hyper liten toåring på Heathrow, men ikke å snike i sekken på en 18-åring man lurer på om skulker.

En vimsete, umoden syvåring er et sted mellom der.

Veldig nyansert innlegg.
Alt kan misbrukes om man ønsker det. Jeg kan fint se at i noen tilfeller kunne det vært kjekt å ha en slags nødpeiler på ungen. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal trene på å følge tider, gi beskjed hvor man går etc.

[Moia]

Både mannen og jeg har en "Find my friends"-app på telefonen som vi kan tracke hverandre med - om vi vil. Den kombinerer GPS med hvilket mobiltårn vi er tilkoblet - og til og med WiFi-nett i området (om jeg husker rett). I vårt tilfelle brukes den mest i tilfeller der en av oss - som regel meg - har mobilen på lydløst i sekken - og ikke hører mobilen ringe. Da er det greit for den andre å kunne lokalisere den andre på f.eks. kjøpesenteret - få svar på om den andre har dratt fra jobben o.l. Helt klart ikke noe for alle - men for oss er det bare et ekstra verktøy i en hektisk småbarnshverdag. (Et annet fint verktøy er som andre nevner "Find my iPhone" - som kan sende pipesignal til telefonen som overstyrer lydløs modus.) Om en av oss hadde vært det minste ukomfortabel med det er det bare å revoke tillatelsen til å tracke / skru av tracking i programmet. Personlig liker jeg at mannen min kan finne ut hvor jeg er (kanskje spesielt når jeg går på øde steder om kvelden). Men gjensidig respekt og tillit er en forutsetning. Ikke tale om om jeg hadde godkjent en tracking-request fra noen andre enn ham.

Jeg er enig i at spørsmålet er mer en gråsone når det gjelder ungene. Maktforholdet er skeivere - og lettere å trampe på personlig frihet. Om barnet er med og bestemmer hvordan det skal fungere ser jeg imidlertid ikke noen grunn til at det ikke kan fungere som et greit verktøy for alle. Det er alt mulig å skru av funksjonaliteten, tidsbegrense funksjonaliteten etc. - og den du tracker må godkjenne forespørselen.

Jeg tipper ungene våre snart kommer til å bruke denne typen teknologi for å finne kamerater / gi beskjed hvor de er til venner. Da syns jeg kanskje det er like greit at de alt har opparbeidet litt "nett-vett" i forhold til bruken av dette sammen med oss voksne?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men når de man diskuterer mot slenger inn argumenter som "overvåke barnas minste bevegelse" skjønner man at man ikke kommer noen steder med egen argumentasjon. Ingen skal si at man ikke lærer noe etter flere år på forum.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her, Skremmeren.
Man legger jo frem de argumentene man har for sitt syn, og det gjelder både de som mener dette er bra og de som mener det ikke er bra.
At noen synes argumentene er dårlige eller urelevante er en en ting, men Darth som du hentet argumentet fra har flere innlegg der der det kommer frem argumenter.
Jeg synes i alle fall det er fint at folk prøver å forklare hvorfor de mener som de gjør, i stedet for å bare slenge innom med noen halvsyrlige kranglete bemerkninger om andres syn.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Som vanlig i slike diskusjoner, forbauser det meg at den blir så polarisert. Teknologi er ikke ond eller god, den bare er, og den går bare én vei.

Men blir det påstått i denne diskusjonen? Det folk er uenige om er vel hvordan vi bruker teknologien, og det vil jeg tro har blitt diskutert siden en eller annen luring oppfant hjulet. Og før der også.

Jeg synes vi nærmer oss veldig 1984-tilstander når det gjelder overvåkning. Å være restriktiv til å ta i bruk en del ny teknologi og diskutere hva det vil si å åpne opp for f.eks. GPS-sporing av barn (om det så starter med en 2-åring på en stor flyplass), er ekstremt viktig, synes jeg.

[Meissa]

Når tenker vi at det ikke er greit å bruke gps lenger, for eksempel. Det finnes vel gode argumenter for å overvåke 11 åringer også? Hva med 13-åringer som er litt brysomme og finner på litt tull. Hvor skal det stoppe?

Jeg er veldig skeptisk og holder med Tjorven. Ungene må lære å holde avtaler. Vår frøken har mobil, men den ligger mer hjemme enn den er med henne. Vi har avtaler med venninnenes mødre om å si fra til hverandre om vi har besøk og noen ganger må vi ut å leite. Jeg har også vært alene med de små og forhindret fra å leite og det var krise og kele når ungen endelig kom hjem. Sånn lærer hun og sånn lærer vi. Det er ikke alltid lett, men litt frihet syns jeg hun bør ha. Med frihet følger konsekvenser og ansvar. Det vokser man på. Hvordan skal hun ellers lære. Ikke fullt frislipp på sjuåringer, nei, men å gradvis få mer tillit og utvidede grenser uten å bli overvåket er viktig for å utvikle seg til et ansvarlig menneske. Det skjer jo ikke over natten.

[Trulte]

I dag gikk jeg inn på netcombutikken, og sa: Jeg skal ha en skikkelig kjip telefon, den mest kjedelige og billigste dere har. Og to kontantkort.
Så kjøpte jeg en holder med klipp til å ha i bukselinningen.

Så nå skal jeg oppdra ungen som Meissa så elegant ba meg om, og ikke bidra til at overvåkningssamfunnet er et totalt faktum.

Ps. Jeg har en skjønn og veloppdragen, høflig gutt på alle måter. Han gjør fremdeles akkurat som vi ber ham om. Men for å si det en aller, siste gang. Ofte trenger jeg å finne ham, slik at vi kan komme oss avgårde. Om det så er noen som har invitert oss over, handle etc. Og av og til synes jeg det var litt lenge han var ute, og han synes ikke det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Moia, her.

Jeg tipper ungene våre snart kommer til å bruke denne typen teknologi for å finne kamerater / gi beskjed hvor de er til venner. Da syns jeg kanskje det er like greit at de alt har opparbeidet litt "nett-vett" i forhold til bruken av dette sammen med oss voksne?

Nevøen min som er 12 og vennene hans, bruker den tjenesten du snakker om.

[Apple]

Jeg skjønner heller ikke argumentasjonen altså, og er helt enig med Candy, Skremmern og flere andre. Synes diskusjonen blir veldig polarisert og minner om de jeg hører som er i mot sikkerhetsutstyr som hjelmer etc fordi det blir hvileputer, ekstremt og vi overlevde da før også osv. Jeg mener dere bruker samme argumentasjon som de tilfellene der.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Synes diskusjonen blir veldig polarisert og minner om de jeg hører som er i mot sikkerhetsutstyr som hjelmer etc fordi det blir hvileputer, ekstremt og vi overlevde da før også osv. Jeg mener dere bruker samme argumentasjon som de tilfellene der.

På hvilken måte? Mener du at GPS-sporing av barn er noe som er nødvendig av sikkerhetsgrunner og vil bidra til færre barnedødsfall?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Jeg skjønner heller ikke argumentasjonen altså, og er helt enig med Candy, Skremmern og flere andre. Synes diskusjonen blir veldig polarisert og minner om de jeg hører som er i mot sikkerhetsutstyr som hjelmer etc fordi det blir hvileputer, ekstremt og vi overlevde da før også osv. Jeg mener dere bruker samme argumentasjon som de tilfellene der.

Det kan da ikke sammenlignes?

Jeg tenker at det blir feil å bruke GPS for å spore barna av flere grunner. Jeg skrev tidligere dette med at det blir en hvilepute for barna, for da trenger ikke de forholde seg til klokka. For mamma finner meg jo uansett...

jeg mener vi fratar barna viktig lærdom om de ikke lærer seg å leve etter klokka og satte avtaler. Det er ting vi møter gjennom hele livet, og det er viktig. Jo tidligere de lærer seg dette, jo bedre er det.

Jeg tenker også at det å utstyre barna med en mobil er mye bedre. Hvis nå mitt barn ikke er kommet hjem til avtalt tid og vi har det travelt, så er det mye bedre for meg å kunne ringe og si at NÅ kommer du, i stedet for at jeg skal søke opp på GPS, for å finne ut at barnet befinner seg langt inne i skogen, og jeg da må gå ut for å hente.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Jeg skjønner heller ikke argumentasjonen altså, og er helt enig med Candy, Skremmern og flere andre. Synes diskusjonen blir veldig polarisert og minner om de jeg hører som er i mot sikkerhetsutstyr som hjelmer etc fordi det blir hvileputer, ekstremt og vi overlevde da før også osv. Jeg mener dere bruker samme argumentasjon som de tilfellene der.

Ja, jeg får de samme vibbene.

[Pelen]

Vi tre i familien har Find my friends på hverande. Det er kjempepraktisk. Dels så finner vi telefonene på den måten (det kan man jo også bruke andre apper til) og så kan jeg sjekke på jobb f.eks. at Herremannen har kommet hjem uten å ringe ham og mannen kan sjekke at jeg er på vei hjem fra møte i Gøteborg uten å ringe meg og jeg kan sjekke at mannen snart er hjemme så at jeg kan begynne med middagen osv. Man kan selvsagt ringe hverandre også, men det har vært anledninger når mannen har hatt viktig samtale i telefonen samtidig som jeg er på vei og hente ham og så husker jeg plutselig ikke hvilket sted jeg skulle hente ham opp på og så har jeg sett at han er på vei til det stedet jeg er på vei. Ved Ulvensplitten så blir det lett minst 20 minutters omkjøring i rushtrafikken om jeg kjører feil.

Om man ikke vil vise hvor man er (f.eks. når man kjøper julegaver osv) så fjerner man bare sporingen. Vi har hatt det i over et år og alle er fornøyde med løsningen. Det er ikke så ofte vi sjekker hverandre, men det er greit og ingen av oss føler seg overvåket. Vi er jo familie og har sjelden noe å skjule for hverandre.

[Nextlife]

Jeg innser at vi har utrolig forskjellige grenser for privatliv her. Jeg kunne ikke på noen måte ha akseptert at noen som helst skulle kunne tracke meg, uansett grunn og på samme måte kunne jeg aldri, aldri ha tenkt at det var okei å tracke mannen min.
Det handler ikke om at vi har hemmeligheter for hverandre, men vi er tross alt ulike individer med hvert vårt liv, med egen personligheter, behov og privatliv.

[Darth]

Jeg hadde fått helt åndenød hvis mann og barn kunne sitte og følge med hvor enn jeg gikk. Jeg syns jeg merker at stemninga rundt middagsbordet synker når f.eks. dette spørsmålet kommer: "Jeg så du kjørte innom sentrum på vei hjem i dag, hva gjorde du der?" Eller, til poden f.eks.: "Jeg så du skrudde av sporinga på mobilen i dag, nå er jeg nysgjerrig."

I går spurte jeg eldstemann på fjorten om hva han hadde syntes om jeg sporet han på mobilen, og svaret var kontant, han hadde lagt igjen mobilen hjemme. Fornuftig gutt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Det handler ikke om at vi har hemmeligheter for hverandre, men vi er tross alt ulike individer med hvert vårt liv, med egen personligheter, behov og privatliv.

For meg går dette på helt andre ting. Jeg kan se hva veldig mange av kollegaene mine gjør daglig, fordi vi har delt kalender. Jeg ville synes det var virkelig weird hvis jeg hadde mer innsyn i hva kollegaene mine foretok seg enn hva mannen min gjorde.

Når jeg tenker på dette med å "ha hvert vårt liv" så er det helt andre ting jeg definerer som kriterier for det, enn at jeg vet om mannen min jobber overtid eller er ute å tar seg en pils.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg hadde fått helt åndenød hvis mann og barn kunne sitte og følge med hvor enn jeg gikk. Jeg syns jeg merker at stemninga rundt middagsbordet synker når f.eks. dette spørsmålet kommer: "Jeg så du kjørte innom sentrum på vei hjem i dag, hva gjorde du der?" Eller, til poden f.eks.: "Jeg så du skrudde av sporinga på mobilen i dag, nå er jeg nysgjerrig."

I går spurte jeg eldstemann på fjorten om hva han hadde syntes om jeg sporet han på mobilen, og svaret var kontant, han hadde lagt igjen mobilen hjemme. Fornuftig gutt.

Vi snakker ikke om å overvåke ektefeller, virkelig ikke. De fleste sjekker vel dataloggen til mindre barn også, åpner post etc.

Og når det gjelder sammenligningen min, så påstår jeg ikke at det er det samme, men at mange av dere diskuterer på samme måte, samme argumentasjonsmåte. Om ikke dødsfall går ned, så er et likevel en måte å få bedre oversikt/ kontroll på. Og man kan fint lære barna å passe tiden likevel.

[zinatara]

Mannen har i teorien mulighet for å spore meg via find my iphone, men jeg hadde aldri akseptert det dersom han faktisk hadde benyttet seg av dette. Iallefall ikke så lenge det ikke var en nødssituasjon. Vil han vite hvor jeg er, så kan han ringe eller sende en melding. Jeg skjønner at andre har andre grenser for dette, men jeg hadde ikke syntes at dette var greit. Det er ikke det at jeg drar noen hemmelige plasser eller lyver om hvor jeg er, men da får det jo være nok at han stoler på meg. Men dersom to voksne partnere gir hverandre samtykke må jo dette være greit. For meg er det ikke det samme med barna mine, fordi vi jo ikke er likverdige i hva vi bestemmer og jeg dermed i teorien kunne trumfet igjennom at jeg skulle kunne spore dem.

Jeg skjønner ikke helt argumentasjonen med at bruk av GPS-sporing av barn er det samme som bruk av bilseter. Bilseter og sykkelhjelm er tross alt godt dokumentert at beskytter barna, jeg har ikke sett samme dokumentasjonen når det gjelder GPS. Jeg ser at kanskje det kunne være lurt å utstyre ungdommer som skal ut i naturen på egenhånd og potensielt kan skade seg/gå seg vill med en sender som et sikkerhetstiltak, men jeg ser ikke at barn som oppholder seg i nabolaget trenger det.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det kan da ikke sammenlignes?

Jeg tenker at det blir feil å bruke GPS for å spore barna av flere grunner. Jeg skrev tidligere dette med at det blir en hvilepute for barna, for da trenger ikke de forholde seg til klokka. For mamma finner meg jo uansett...

jeg mener vi fratar barna viktig lærdom om de ikke lærer seg å leve etter klokka og satte avtaler. Det er ting vi møter gjennom hele livet, og det er viktig. Jo tidligere de lærer seg dette, jo bedre er det.

Jeg tenker også at det å utstyre barna med en mobil er mye bedre. Hvis nå mitt barn ikke er kommet hjem til avtalt tid og vi har det travelt, så er det mye bedre for meg å kunne ringe og si at NÅ kommer du, i stedet for at jeg skal søke opp på GPS, for å finne ut at barnet befinner seg langt inne i skogen, og jeg da må gå ut for å hente.

Dette mener jeg er samme argumentasjonsrekke som det jeg nevnte tidligere. Jeg kan virkelig ikke se noe negativt med å kunne spore en 7- åring. Jeg ser heller ingen ulempe ved å bruke hjelm når man sykler, ha mykt underlag på lekeplasser etc. Men jeg har hørt mange argumentere med at unger må lære å slå seg, de beskyttes alt for mye, vi begrenser deres utfoldelse etc. Det er samme polarisering, mener jeg.

Man trenger ikke bruke hjelm bare man går ut døra, og man trenger ikke droppe alt ansvar til barnet om man har GPS som nødløsning.