Kvinner og deltid og LO

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp, enig. Jeg er oppriktig overrasket over hvor skeiv arbeidsfordelingen er i hjemmene til mange av mine medsøstre. Gifter de seg med late slabbedasker, eller er det de som ikke klarer å si fra når de ser at de tar for stor del av byrden hjemme?
Likevel: Vi må ikke glemme at mange av de typiske kvinneyrkene ikke har en mye mindre fleksibel arbeidsituasjon enn f.eks jeg har. I dag kunne jeg gå hjem kl. 14.00, men jeg tok rettebunken med meg hjem og retter litt når solen går ned en gang. Jeg kan i ganske stor grad bestemme over egen arbeidsdag slik at det ikke er så ofte jeg er totalt utslitt. I tillegg har jeg en arbeidstid som er perfekt for barn og familie. Mange av de jeg kjenner (og jeg mistenker at det gjelder en del i denne tråden også) som okker seg mest over deltidsarbeidende kvinner har da både sommertid, hjemmekontor og hva_har_du når de måtte ønske det. Jeg skjønner at sykepleiere som starter i jobb før barnehagen er åpen, med førti minutters kjøretid til jogg og som jobber på de rareste tider av døgnet, kan føle behovet for å redusere stillingen litt når barna er små. Hvis man i tillegg har en mann som tjener mer (og det har gjerne en sykepleier) er regnestykket rimelig enkelt.
Men selvsagt ser jeg problemet på samfunnsnivå når det alltid er kvinnen som velger bort arbeidslivet. Jeg kjenner jo f.eks mange kvinnelige lærere som jobber deltid, kanskje også med en mann som er lærer, og det har jeg litt større problemer med å skjønne.
Jeg er også litt enig med den som skrev at penger ikke alltid er det viktigste, og at det kan være flott for en småbarnsfamilie å trappe ned litt en periode, det hadde bare vært så fint om det var mannen som gjorde det innimellom.

Sykehusleger har jo mye større arbeidsbelastning og akkurat like lite fleksibel arbeidstid som sykepleiere, og det er ikke så mange som jobber redusert av de kvinnelige legene, så jeg tror at hvilken kultur det er på jobben og i hvilket miljø en er i har ekstremt mye å si.