Sv: Kvinner og deltid og LO
Jeg synes folk må få bestemme dette selv, og finner det egentlig latterlig at noen forventer at de skal levere det 'samfunnet trenger', hvis det går på bekostning av egen livskvalitet. Når alt kommer til alt, så handler det for mange om livet her og nå, hva man vil ofre, og hva man vil se tilbake på.
Jeg kan jobbe 100%, da jeg jobber kun dagtid, og har en fleksibel jobb som passer fint inn med mannens jobb, tre barn og hvor vi bor. Det går opp med barnehage, SFO og levering,/henting. Men jeg har overhode ingen problemer med å se at hadde jeg jobbet turnus, begynt 7 noen dager, og måttet jobbe kveldsvakter og faste helger, så hadde jeg stilt meg veldig annerledes til dette. Når kvinner er dominerende i omsorgsyrker og nettopp får slike arbeidstider, så er det jo ikke så rart at de ønsker å finne en løsning der de får mer tid til familien. Det er også en annen belastning å jobbe ettermiddag, dag, et.c. på rekke og rad, enn kun dag. Man blir slitnere, og får ikke hentet seg inn på samme måte.
Jo greit man må tenke på alderdom og pensjon. Men jeg synes også det er viktig å tenke på livet her og nå. Hvis man opplever at man ikke har det bra, og at dette skyldes arbeidsbelastning, så bør det være greit å legge opp livet slik at man ja nettopp - får det bra. Har man råd til det, og det fungerer bra for den enkelte familie, så mener jeg at det er et personlig valg ingen har noe med. Ja man må være klar over hva det vil si i forhold til pensjon og sikring av seg selv. Men er man det, ja så må det være opp til hver enkelt.
Så kan man si at man burde velge en utdanning og et yrke man kunne stå i 100%. Men alt må jo gjøres. De tunge og 'ugunstige' yrkene også. Da bør det også være en forståelse for at folk velger en mindre stillingsprosent, nettopp for å kunne utføre og fortsette i slike yrker.
|