Sur, humorløs mamma?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tror ikke jeg er fysisk i stand til å glede meg over å bli brutalt vekket når jeg er søvndeprivert. Det blir litt som å ikke greie å la være å brøle av smerte og trekke til seg hånda når man brenner seg stygt. Det er ikke så mye kjiphet som manglende evne til å kontrollere dypere instinkter. Og det å bli sint av å bli vekket brått og ubehagelig når jeg virkelig trenger å sove, ligger ganske dypt i mine instinkter.

Vel, vi er alle forskjellige. Jeg er konstant søvndeprivert pga tinnitus så jeg husker ikke engang hvordan livet var pre- den tilstanden jeg har levd i siste 7 årene. Men jeg gjør i alle fall mitt for at det skal finnes unntak for alt og en liten apestrek på 17. mai som beskrevet her blir helt "banalt" å blir sur for i min verden. Det skal jo ikke så mye til å glede de små og en liten avtalt rampestrek med bestemor må da være lov ....

Så tenker jeg at man senere i livet når det kan bli snakk om mere alvorlige pøbelstreker ønsker seg tilbake i tid når det var snakk om mer uskyldige ting som å bli vekket om morgenen.