Er NAV virkelig så ille?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Men er det riktig at folk som har tre små barn skal jobbe 100%, ta seg av alt husarbeidet sjølv og dermed bli sjuke av totalbelastninga? Ville det ikkje vore "riktigare" om ein sjølv tok ansvar for å unngå å bli utbrent, ved å a) jobbe redusert i denne livsperioden eller b) betale folk for å hjelpe til på heimebane? Då ville ein unngått at denne gruppa "brente lyset i begge endar" og samtidig flytta ansvaret over på privatpersonen. Det kan hende ein må prioritere bort feriereisar fordi ein ikkje har råd til alt. Men viss totaltbelastninga er så stor at ein ikkje klarer både jobb og alt på heimebane er det - i mine auge - viktigare å skaffe avlastning slik at kvardagen går opp, enn å stå på til ein blir sjuk av totalbelastninga.

Enig i mye det du skriver her.

Og jeg føler for å presisere at dette gjelder normalt ressurssterke mennesker. I tillegg så er det ofte også litt glemt at i et liv er enkelte perioder tunge og da må man kutte ned alt. Jeg har en beintøff jobb, små barn, stort hus og hage.
For å få det til å gå rundt sånn passelig så har jeg skåret alt av andre forpliktelser ned til benet. Jeg tar ikke en gang på meg julekalenderluker i FP sin julekalender. Sånn må det være noen år til det løsner.

Om jeg skulle komme til å merke at jeg blir mer sliten for hver uke, så må jeg kutte ned eller ordne med avlastning på noe vis, vaskehjelp f.eks.

Poenget er at vi må bli mer bevisst på å administere kreftene våre, akkurat som økonomien.