Kvinner er et underskuddsforetagende

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg vil påstå at du tar dette mer personlig enn det tilsynelatende var ment her altså. Pøbelsaras innlegg hadde det samme poenget som mitt - det er MANGE, M A N G E, både kvinner og menn (!!!!) som mener de helt fint klarer å ta seg av sine omsorgsoppgaver eller kall det en omsorgsbyrde om man så vil, selv om de har 100% stilling. Uten forkleinelse for de som velger å jobbe mindre.

Og uten at det sier minste om hvilken påkjenning det "egentlig" er de har å stri med på privaten, hvor "vanskelig" omsorgsbyrden deres er. Bare fordi og selv om de velger å jobbe fullt.
Du sier Pøbelsara hersketeknikker? Sorry, men her fram står du som ikke rent så lite hersketeknikkete og sårføtt selv.

Men er det så mange som klarer det på sikt? Sykefraværet blant kvinner er mye høyere enn blant menn, selv hos de med full stilling? Det er antydet fra flere hold at dette kan ha noe å gjøre med totalbelastning. Hvorfor skal kvinner tåle så mye mer enn menn? Eller det viser seg at de ikke gjør det. Kvinner tar generelt sett en mye større del av de omsorgsoppgavene som ligger i familien, både når det gjelder oppfølging av barn, syke og eldre. Vi ønsker kanskje å endre på det, men fortsatt er det slik. Og noen over her nevnte at det ikke er nødvendig å tenke på omsorg for sine foreldre, men min bestefar var ganske syk og dårlig før han fikk sykehjemsplass altså.

Jeg bare lurer på hvordan dere ser for dere livet. Skal vi hesblese oss gjennom alle hverdagene med 100% jobb, sende ungene i ni timer om dagen før de kan gå, passe på gamle mor, gjøre husarbeid (ja på landsbasis gjør kvinner en betydelig større innsats på dette området enn menn) og samtidig akseptere liten fleksibiltet på arbeidsmarkedet, nedskjæringer, dårlig lønn og underbemmaning. For hva, så vi kan ha det fint når vi blir gamle? Eller som en slags kompensasjon for at vi er så ulønnsomme?