Er mor stort sett logistikkansvarlig og organisatoren i familien?

[Toffskij]

Mannen er logistikkmester hos oss, og det er helt klart fordi han har størst kontrollbehov og er raskest på avtrekkeren. Jeg observerer at vi gir ungene eksotiske ideer om kjønnsroller.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Mannen er logistikkmester hos oss, og det er helt klart fordi han har størst kontrollbehov og er raskest på avtrekkeren. Jeg observerer at vi gir ungene eksotiske ideer om kjønnsroller.

Jeg ser den her også altså. Mannen glemmer ikke ting som står i kalenderen (vi synker kalendere og jeg er dårligere enn han på å følge med der) og jeg tenker ikke på om han fikser biffen når jeg er bortreist. Det er vel mer det at jeg ikke gidder å stresse med ting når det ikke er nødvendig og heller planlegger i god tid. Bare det at av og til så blir jeg irritert for hyggelige stressfrie juleforberedelser, barnebursdager, middagsselskaper, ferier ikke kommer av seg selv, men faktisk krever at noen tar inititativ til å planlegge litt. Timing og planlegging av tid rett og slett. Hverdagene glir stort sett veldig fint her i huset, men det er alt det andre. Jeg innser at jeg kanskje ikke er villig til å gi det fra meg heller altså.

[Lavender]

Jeg kan lett bli organisator uten å ønske det. Bruker derfor tid på å la mannen bli kjent med klasvask, påkledning og hvor i huset ting er lagret. Jeg må gi han oppgaver med jevne mellomrom, hvis ikke er det så greit for han at jeg gjør alt.

[Nessie]

Jeg er hovedorganisatoren ja.

Det har ganske automatisk blitt sånn, både pga at jeg er veldig typen til det (som liker å ha oversikt og kontroll) - og fordi jeg har gått mye hjemme de siste 5-7 årene pga permisjon, sykmeldinger og studentliv.

Men så har jeg også vært borte 1 uke i strekk over en periode, pga skole, og da har jeg sluppet alt - og det har holdt litt hardt å slippe kontrollen for min del. Men jeg klarte det ganske bra. Jeg var også borte i 3,5 uke i høst, og det gikk veldig fint.

Men sånn i hverdagen så er det stort sett jeg som bringer/henter i barnehagen, fordi mannen pendler til jobb, og da funker det ikke så veldig bra. Men 1 dag i uka leverer han, sånn at jeg slipper å stå opp.

Det går litt sånn på kommunikasjon hos oss. Og på hva vi liker. Jeg liker jo å shoppe, og jeg koser meg med julegaver.
Men jeg vet jo at ting går, og at han klarer alt jeg gjør - så det er ikke noe krise. Men det er noe med å gjøre det som funker best i hverdagen også.