Takk for meg

[him]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

kie var en berørt part i dette og jeg synes faktisk at man ikke skal fjase bort de følelsene hun sitter med.
Om hun føler at varsleren ble kastet ut pga varslingen er det faktisk noe som bør bli tatt seriøst.

I alle konflikter er det slik at man først og fremst bør snakke for seg selv. Det er flere grunner til det - en viktig grunn er at man slipper "hviskeleken", det oppstår så manga misforståelser ved at en person skal være talerør for en eller flere.

En viktig forutsetning for at folk skal kunne snakke for seg selv er at det eksisterer et klima for å kunne gi og ta tilbakemeldinger, og det håper jeg at vi har skapt på FP. Så vidt jeg kan se gjør Kie og Nessie det aldeles strålende i tråden. Jeg synes de formulerer seg nydelig og greier å formidle følelelsene sine på en reflektert og personlig måte. Det er flere andre i denne tråden som også snakker for seg selv. Noen (nicket) sier helt tydelig i fra hva hun mener. Og alt dette får stå, det er ingen mas om dette fra noen i forumledelsen - tvert imot: jeg setter veldig stor pris på det som blir skrevet av alle jeg har nevnt. Hatten av for alle tre! Også alle dere andre som sier hva dere mener. (det blir for mange å nevne. Dessverre og heldigvis.)

Og det er vårt ansvar som forumledelse å skape det klimaet som skal til for at de som er medlemmer skal kunne snakke for seg selv, og det håper jeg vi har klart. Det er dog ikke vårt ansvar å sørge for en konfliktfri verden - da trenger dere Jesus eller Budda, ikke FP.

Det jeg derimot ikke liker er alle som snakker på vegne av andre, slik som du gjør her oppe Mams. Ser du ikke at du diskvalifiserer kie, ved å si at "hun tydeligvis ikke greier å snakke for seg selv"? Jeg ser det i alle fall tydelig, og jeg kjenner jeg blir sint på kie sine vegne.

Av og til må man snakke på andre sine vegne, fordi den man snakker for ikke kan gjøre det selv. Man må det for barn og psykiske utviklingshemmete. Er dette tilfelle her? Nei.
Av og til snakker man for andre fordi det er en del av den rollen man innehar, man er advokat, lege, har personalansvar. Er det tilfelle her? Nei.
Av og til må man snakke for andre fordi de selv ikke kan gjøre det, fordi de er så redd for sanksjonene? Er dette tilfelle her? Nei, og det håper jeg denne tråden virkelig viser.

Av og til snakker folk for andre fordi de tror at andre behøver det. Er det tilfelle her? Ja, jeg tror det. Til dere som gjør det, tenk over det. Er det virkelig nødvendig å snakke for andre, eller kan de greie det selv? Gjerne med støtte. Kan du si noen vennlige ord, i en prikk eller en tråd slik at folk står opp for seg selv? Gjør det!

Og så har du en rekke andre grunner:
Av og til snakker folk for andre fordi de i virkeligheten snakker om seg selv, de projiserer sine egne følelser over på andre. Hadde det vært meg hadde jeg følt det "slik og sånn". Det er velmenende, men det beste er uansett å støtte voksne folk i å snakke selv.
Av og til snakker folk for andre fordi de blir så sinte på folk som tåler, tåler og tåler. De ønsker å "ordne opp og fikse". Det er også velmenene, men det er like invaderende og barnsliggjørende som å snakke for andre for å hjelpe dem. (Og det har vi hatt masse av i en del settinger her på FP. Jeg liker det like dårlig)
Av og til snakker folk for andre fordi de i virkeligheten benytter enhver anledning til å være kritisk, fordi det er så deilig å sitte å påpeke andre sine feil, den varme følelsen av å selv ha rett.

Alt dette er menneskelig, men ikke særlig heldig. Jeg håper inderlig at FP er en plass hvor man kan være seg selv, snakke for seg selv og mene det man vil. Og bli respektert for det.