Sv: NRK nå: Barnets beste
Opprinnelig lagt inn av Input, her.
Det er nøyaktig dette jeg tenker også. Du formulerer det så bra.
Og til deg for historien om stefaren din.
Noen fortalte meg i ettertid at jeg var et valgt barn. Den tanken hjalp enormt.
Han brukte over 30 år på å bevise for meg at han var der. Uansett. (Jeg er seig sånn...) Da jeg etter hans død fikk vite at han hadde villet adoptere meg, men ikke ville stå i veien i tilfelle forholdet til min egen far bedret seg, ble jeg overbevist.
Men allikevel. Han var det nødvendige bindeleddet og min tilhørighet var helt, helt avhengig av at han definerte den relasjonen. (Om enn mer med handling enn ord.) Da han ikke var der for å gjøre det lenger, var det en sjokkartet opplevelse å plutselig være parkert i en ubestemmelig rolle i utkanten og føle at man går gjennom det samme som de biologiske barna, bare at man ikke har noen plass blant dem lenger. Den var det jo han som hadde holdt av for meg hele veien.
En av de grunnene til at jeg ble overbevist om at han var glad i meg var hvordan jeg satte sammen puslespillbitene etterpå. At han hadde villet adoptere meg. Og hvordan han støttet opp om forsøkene på å ha et forhold til faren min. Når det er farsdag er det hos ham (graven) det ligger en rose fra meg.
Det ligger MYE kjærlighet og omsorg i å innse viktigheten av andre relasjoner enn den man selv tilbyr. Gitt at disse ikke er skadelige for barnet.
__________________
You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou
|