Har vært hjemme i dag og sitter og ser på Luksusfellen Sverige

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg har sett en del av disse programmene, og det som slår meg gang på gang er en holdning som er problematisert i forhold til ungdom også: Hva er bra nok for meg på dette stadiet i livet, med mine forutsetninger? Å akseptere og godta at livssituasjon ikke er forenlig med 'det ideelle liv' som man kanskje hadde sett for seg, er vanskelig.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

"We spend the first 5-7 years of our marriage trying to attain the same standard of living as our parents - only it took them 35 years." (Larry Burkett)

Jeg synes dette belyser noe viktig, nemlig at altfor mange unge mennesker har altfor høye forventninger til levestandard. Man skal ikke begynne med en liten toroms og jobbe og kjøpe seg oppover til hus, man skal ha den nyoppussede digre eneboligen med hage nå med en gang. Det samme gjelder bil, ferier, interiør, klær, jobb, lønn osv. Mange flytter hjemmefra med en forventning om at de skal kunne beholde samme levestandard som de var vant til mens de bodde hjemme og er lite villige til å starte fra bunnen av. Det er ikke et godt utgangspunkt for orden i økonomien.

Jeg tror heller ikke at de som er med i Luksusfellen er syke. Det er også viktig å huske at det heter Luksusfellen av en grunn. Det handler ikke om mennesker med dårlig råd som strever med å få endene til å møtes og ender opp som gjeldsslaver fordi de ikke har råd til selv det mest nødvendige. Det handler om mennesker som har alle mulige forutsetninger, og spesielt en normal eller god økonomi, for å ha råd til alt de trenger, og enda litt til. Men mye vil ha mer og de velger å lukke øynene for hvilken vei økonomien deres går og lever langt over evne.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg synes dette belyser noe viktig, nemlig at altfor mange unge mennesker har altfor høye forventninger til levestandard. Man skal ikke begynne med en liten toroms og jobbe og kjøpe seg oppover til hus, man skal ha den nyoppussede digre eneboligen med hage nå med en gang. Det samme gjelder bil, ferier, interiør, klær, jobb, lønn osv. Mange flytter hjemmefra med en forventning om at de skal kunne beholde samme levestandard som de var vant til mens de bodde hjemme og er lite villige til å starte fra bunnen av. Det er ikke et godt utgangspunkt for orden i økonomien.

Det er et godt poeng dette synes jeg. Tror dere noe av årsaken til dette kan være at det i siste generasjonene har vært vanlig å få barn mye senere enn før, slik at foreldrene har bedre råd enn man hadde tidligere (og dermed også har høyere levestandard når barna bor hjemme/flytter ut)? På den måten har man jo blitt bedre vant enn det feks mine foreldre var i alle fall. Og kanskje har ikke alle foreldre vært like flinke til å vise barna at man faktisk må jobbe for de tingene man har... :ble putselig litt moralsk her:

[Ole Brumm]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg mener at veldig mange luksusfelle-tilfeller handler om andre ting enn dummhet/idioti, f.eks. psykisk sykdom. Jeg tror ikke så mange friske, helt velfungerende mennesker havner i en sånn smørje. Men veldig mange friske, helt velfungerende mennesker sikrer barna sine for dårlig i trafikken.

De episodene av luksusfellen jeg har sett så har det vært idioti og ikke sykdom som var grunnen.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

De få gangene jeg har sett Luksusfellen har ikke personene virket syke, altså. Det er fullt mulig å rote til økonomien skikkelig uten at det ligger noen psykisk sykdom eller personlige tragedier bak. Jeg nekter å kjøpe den stakkars-offer-holdningen der rett og slett. Noen (ja, ikke du noen) er bare veldig glad i å bruke penger, uten å passe på at de tjener nok til forbruket. Pluss på et lemfeldig forhold til å betale regninger og gjeld, så blir det fort trøbbel.

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men mye vil ha mer og de velger å lukke øynene for hvilken vei økonomien deres går og lever langt over evne.

Ikke sant!

Jeg så av og til på dette (norsk versjon, har aldri sett det svenske) programmet, og jeg ble også tidvis imponert (synes ikke sjokkert er dekkende all den tid jeg vet hvor mange "dumme" mennesker det er der ute) over hvor mye man klarer å overse de tydelige økonomiske varsel signalene. Men jeg skjønner at det er enkelt å falle for fristelsen, når kredittkortene florerer og ramler ned i postkassen med jevne mellomrom. Eller all den tid de fleste butikker kan gi deg avbetaling på de varene du tror du trenger. Det er blitt for enkelt å havne i økonomisk uføre rett og slett.