Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Datteren min er født i Colombia. Niobe er født i Sør-Korea. Datteren min synes det er kjempestas å svare at hun er fra Colombia, Niobe er ikke der.

Altså, datteren min sier jo hun er norsk. Men så sier hun også at hun er fra Colombia. For henne er det bare positivt å være fra Colombia, og det er jeg veldig glad for.

Når det er sagt så liker hun ikke å skille seg ut, så egentlig er det litt rart at hun synes det er så stas å påpeke at hun er fra Colombia. Men jeg tror rett og slett bare at hun er stolt av det og at det er derfor hun liker å fortelle det.

Og nei, jeg synes ikke det er feil at datteren din sier hun er norsk. Jeg synes alle som er norske skal få si de er norske, uavhengig av hudfarge og hvor de er født.

Jeg er såpass inne i adopsjonsverden at jeg neppe hadde spurt et menneske som snakker kav norsk om hvor det er fra, all den tid jeg hadde antatt at mennesket var adoptert eller andregenerasjonsinnvandrer. Men jeg er såpasse frekk (eller som jeg synes selv: interesserert....) at jeg kan finne på å spørre folk om de er adoptert, og i såtilfelle fra hvor. Jeg synes det er dumt om det at jeg spør om det gjør at noen føler seg ille berørt.

Og om jeg hadde truffet deg, Lisa, så hadde jeg kanskje spurt om datteren din var adoptert. Hadde det vært et spørsmål du ble støtt av?

Nå er jo ikke jeg Lisa, men jeg har fått spørsmål om guttene er adopterte, og jeg blir ikke støtt av det. Som regel kommer spørsmålet fra folk som ikke har sett på dem sånn helt ordentlig, for når det gjør det blir de litt flaue siden spesielt storebror er lik meg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Nå er jo ikke jeg Lisa, men jeg har fått spørsmål om guttene er adopterte, og jeg blir ikke støtt av det. Som regel kommer spørsmålet fra folk som ikke har sett på dem sånn helt ordentlig, for når det gjør det blir de litt flaue siden spesielt storebror er lik meg.

Og jeg har møtt folk som tror at mine er biologisk mine og antar jeg har en mørk mann. Særlig mht yngstemann, som er gyllen med store, myke krøller. Og "alle" sier at yngstemann er lik faren og eldstemann lik meg. Men jeg ser ikke helt likheten, og fniser litt i skjegget og tenker at det er noe de sier fordi de tror jeg blir glad.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og jeg har møtt folk som tror at mine er biologisk mine og antar jeg har en mørk mann. Særlig mht yngstemann, som er gyllen med store, myke krøller. Og "alle" sier at yngstemann er lik faren og eldstemann lik meg. Men jeg ser ikke helt likheten, og fniser litt i skjegget og tenker at det er noe de sier fordi de tror jeg blir glad.

Der jeg kommer fra var det ei som var adoptert fra Korea, hun var faktisk lik sine norske foreldre. Vi visste jo alle om bakgrunnen, men det hjalp ikke, hun var jo lik foreldrene sine.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Der jeg kommer fra var det ei som var adoptert fra Korea, hun var faktisk lik sine norske foreldre. Vi visste jo alle om bakgrunnen, men det hjalp ikke, hun var jo lik foreldrene sine.

Jeg kjenner også adopterte barn som er "skremmende" like foreldrene sine. Og jeg vet at på enkelte ICBF-kontorer (barnevernet i Colombia) hadde de bilder av ungene på veggen og gikk aktivt inn for å matche etter utseende. Men i vårt tilfelle så er ikke ungene veldig like på oss. Men selvfølgelig - de får jo fakter, ord og uttrykk, så en viss likhet blir det jo likevel.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men jeg ser ikke helt likheten, og fniser litt i skjegget og tenker at det er noe de sier fordi de tror jeg blir glad.

Kommer an på hva de mener med likhet det. Jeg har fått høre at jeg er veldig lik moren min og vi deler ikke et fnugg av gener.

[Lisa]

*******