"Vondter" som unnskyldning

[Pøblis]

Jge tenker også at det er vanskelig og at voksne er ekstremt ulike på dette feltet. Jeg har en relativt god venninne som setter himmel og jord i bevegelse hvis datteren føler seg litt klein. Og som jeg vet at hun synes at jeg er kald og slem og ufølsom når jeg avfeier sutring over det jeg mener er småting fra min datter.
Jeg synes at hun er overhysterisk, og selv om jeg aldri har sagt det, så tror jeg hun vet at jeg synes det.
Hun og mannen dro for eksempel avgårde midt på natten til legevakten i fjor sommer fordi datteren hadde vondt i lillefingeren etter å ha snublet tidligere på dagen. Selv om fingeren ikke var hoven eller blå, og selv om datteren hadde sittet sammen med våre barn og spilt brettspill i flere timer etter snubleulykken. Og etter at hun hadde bedt meg se på fingeren, og jeg mente at det var helt usannsynlig at den var brukket, fordi den ikke var hoven, kunne beveges, og fordi barnet ikke var smertepåvirket i større grad en n at hun kunne delta i en flere timer lang TP-turnering uten å nevne fingeren en eneste gang.
For disse vennene våre tro jeg at kjøring til legevakt midt på natten, er en måte å vise omsorg på.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

For disse vennene våre tro jeg at kjøring til legevakt midt på natten, er en måte å vise omsorg på.

Og kaste bort legevaktressurser på. Det er ikke et omsorg- og trøstesenter, men en sted for akutt oppstått sykdom som man har sterk mistanke om ikke kan vente til neste dag og vanlig åpningstid. *kjepphest*

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Og kaste bort legevaktressurser på. Det er ikke et omsorg- og trøstesenter, men en sted for akutt oppstått sykdom som man har sterk mistanke om ikke kan vente til neste dag og vanlig åpningstid. *kjepphest*

Jeg vet. Og det er ikke første gang det skjer heller. De har et godt utvalg av historier om dramatiske hendelser med påfølgende legevaktsbesøk og tilogmed ambulansehentinger. Det har hittil aldri vært noe sykdom å behandle etter at barnet har blitt undersøkt. Det er egentlig litt sykelig, tror jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg vet. Og det er ikke første gang det skjer heller. De har et godt utvalg av historier om dramatiske hendelser med påfølgende legevaktsbesøk og tilogmed ambulansehentinger. Det har hittil aldri vært noe sykdom å behandle etter at barnet har blitt undersøkt. Det er egentlig litt sykelig, tror jeg.

Den måten å vise omsorg på er jo faktisk temmelig usunn, ungene blir sykeliggjort av slike foreldre.

I tillegg til at det er grovt misbruk av begrensede helseressurser.

[Jinx]

Her er det et stort problem,det ble tatt opp på foreldremøte at dette gjelder svært mange av jentene i klassen(25 jenter). Eldste min forteller stadig om at hun får være inne i friminuttet, en gang fordi hun nesten stakk seg i øye med blyanten, en gang fordi hun klemte hånda i bildøra før skoletid (og hun hadde tjukk vott på,så det ble ikke store klemskade) osv. Jeg håper jo ikke dette stemmer,for da er det jammen ikke rart at jentene er dramaqueens....

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jge tenker også at det er vanskelig og at voksne er ekstremt ulike på dette feltet. Jeg har en relativt god venninne som setter himmel og jord i bevegelse hvis datteren føler seg litt klein. Og som jeg vet at hun synes at jeg er kald og slem og ufølsom når jeg avfeier sutring over det jeg mener er småting fra min datter.
Jeg synes at hun er overhysterisk, og selv om jeg aldri har sagt det, så tror jeg hun vet at jeg synes det.

Det er der vi også er med det foreldreparet i denne jentegjengen som står lengst unna oss. Jeg er ufølsom og de er hysteriske.

Men det er ikke så lett, synes jeg. Dette har blitt den gjengse måten for disse jentene å få viljen sin nå. Og jeg liker det IKKE. Jeg har gitt beskjed til SFO om at de skal se på min datter både 2 og 3 ganger hvis hun ber om å få legge seg på "sykesofaen" for å hvile og deretter bli hentet hjem. Men det kan jo skje at hun faktisk blir syk, og da vil jeg ikke føle meg så høy i hatten hvis jeg har nektet å komme. (For SFO ringer konsekvent mammaen i slike situasjoner. Barnehagen er hipp som happ om de ringer meg eller mannen.)