Hva er en feminist?

[Harriet Vane]

Jeg twitrer litt feminisme og det medfører en del pepper. Det er mye kvinnehat der ute, altså. Anders Beintein Breivik er bare toppen av isfjellet når det gjelder menn som hater kvinner, statsfeminisme, kvotering (omtales som "vold mot menn") og kvinner som vil kontrollere reproduktive rettigheter, sex og kropp selv. Jøye meg.

Jeg er -på grunn av at jeg er en ordentlig feminist, eller på tross av det...?- rykende uenig med Audun Lysbakken og hans anti-ammingskorstog, han manglende forståelse for at ikke alle har en herlig barseltid der man kjapt kan overlate flaskebabyen sin til far og i likestillingens navn haste tilbake til kontoret sitt.

Han lar det personlige bli politisk når han sier at mange mange damer har sagt til han at de opplever ammepress og mislykkethet i forbindelse med amming. Javel. Det har vi hørt om alle og til og med opplevd flere av oss.

Men jeg mener denne problemstillingen må tas opp et par strukturelle hakk. Hvorfor strever så mange med ammingen? Kan det ha sammenheng med kort kort liggetid på sykehuset? At man hives ut av barsel lenge før ammingen er etablert? At det er manglende hjemmebesøk fra jordmor og helsestasjon? At helsestasjonene har minimalt med ammekonmpetanse? At mange har mødre og annen familie uten ammekompetanse? At ammehjelpen ikke har all verdens med ressurser? At mange ikke vet at det gjør litt vvondt i starten og at det er normalt? At mange har lagt listen så høyt i forhold til hvor tynne de skal bi fort, hvor mye besøk de skal ha, hvor mange kafeer og trilleturer og venninnebesøk de skal få unna? At de tror barseltiden er en tid der man kan ta et par ekstra fag, trene masse eller starte bedrift - for vi har jo alle hørt om sånne?

Jeg mener det er et for hardt press på hva kvinner selv tror de skal makte i barseltiden, et for hardt press på kvinnekroppsidealet (vi skal jo ikke se ut som om vi har født, selv om vi fødte i går, liksom, bare se på Posh og de derre) og for mye press på hvor fort man skal tilbake i jobb, at man må dele permisjonen 50/50 for å være likestilt og pappa kan jo bare gi flaske...Det er fryktelig mye anti-ammepress der ute hører jeg, og man skal være godt motivert for å stå mot ukunnige helsesøstre, bestemødre og Audun Lysbakken som alle mener det er viktig med snille babyer som tar flaske og ikke er uløselig knyttet til kvinnekroppen, for det blir veldig "natur" og noe man ikke kan temme og håndtere.

Nå vil jo hauger storme til og si at "det gikk bra med meg", eller bli veldig sinte fordi de leser inn i det jeg skriver at menn er dårlige omsorgspersoner. Det mener jeg at menn ikke er, eller ikke trenger å være. Menn kan ta seg litt ferie i tillegg til å mase seg til noen uker fri når babyen er helt ny, særlig når det er baby nummer 2, 3 eller 4 osv. Eller ved keisersnitt. Det å komme seilende inn på banen når babyen er 6-7 mnd er litt som å bare komme til dessert når det var levergryte og kålrotbiff stekt i tran til middag. For å sette det på spissen.

Klart det er mange ikkelikestilte menn der ute som har godt av noen uker hjemme for å se hvordan det er og være uforstyrret med ungen sin. Men for oss som har hatt jævlige svangerskap, jævlige fødsler og jævlige barselperioder med kolikk, sopp, brystbetennelser, lite søvn eller hva_har_du, så hadde vi trengt å være mer sammen hele familien og vi hadde hatt det best om vi hadde kunnet fordele permisjonsukene selv.

Dette mente jeg ikke da jeg bodde innenfor ring 3 og hadde ett barn, men nå - med tre barn og ikke fullt så enkle logistiske kår- så er jeg i tvil om Lysbakken er på rett vei her. Og nei, jeg er ikke happy med at menn skal mene mye om kvinnekroppen. (annet enn at den er fin og sånn) Det minner om andre kamper vi har hatt om reproduktive rettigheter og den skal mene noe om livmor og pupper som bærer dem.