Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg har ikke lest hele tråden.

Jeg hadde garantert blitt, om ikke utslitt så i alle fall drittlei, av alle reisene, videreutdanningen, den kule jobben, og alt som skulle til for å tjene alle pengene. Derfor droppet jeg hele greia, fant meg en jobb jeg likte bedre med mindre lønn, jobben har ikke noe reising og det er kort vei dit. Vi prioriterer knallhardt hele tiden, vi drar sjelden bort hele helgen fordi det blir så slitsomt med mandagen som kommer brått, vi er ganske sjelden ute sent fordi vi sover lite nok som det er, vi prioriterer både venner og trening mindre enn å være sammen rolig som familie.
Jeg tenker at man får gjøre sine prioriteringer og være dem bevisst, og noen kan sikkert få med seg alt, men for mange vil det bli altfor mye. Meg selv inkludert, og jeg har egentlig ganske god kapasitet (liker jeg å tro).

Som Zoë leser jeg på FP og ser nye krav komme, men jeg har motsatt reaksjon. Veldig mye av det som forfektes her, blir så ekstremt Politisk Korrekt for meg at jeg ikke tar det til meg på noen som helst måte. Jeg synes det i enkelte tilfeller vipper over til rent komisk, og føler heldigvis ikke kravene bygge seg opp.

Helt enig. Jeg sniker meg unna nesten alt sosialt på jobb. Det er tross alt en kort småbarns periode. Og jeg har jobbet i 15 år og vært med på mye. Jobben min er ikke kul eller godt betalt, dvs jeg får bedre betalt i samme stilling andre steder. Men jeg har det praktisk, trygt og godt.

Men ang HI's innlegg. Er det virkelig mulig å ha tre barn, to krevende jobber og ikke hjelp i hjemmet? De tre barns familiene jeg kjenner har Au-Pair eller barns besteforeldre som avlaster. De får huset vasket. Og enda er det vanskelig når begge er på reise eller må være tidlig på jobb.

Jeg vet at vi ikke skal ha Au-Pair, ikke har vi foreldre i nærheten og ikke skal vi ha tre barn. Vi er allerede nær kokepunktet når begge har møte samme morgen.