Sv: SV-statsråd og småbarnsfar Audun Lysbakken vil ha mindre fokus på amming
Jeg er enig med Nenne i mye av det hun skriver, bortsett fra dette at barnets beste er oversett. Greia er vel at jeg har andre perspektiver enn likestilling som avgjørende for hvorfor jeg er glad for at en større andel av permisjonen har blitt forbeholdt far. Er det kun pensjonspoeng man tenker på ved å gi far større andel av foreldrepermisjonen, og man samtidig tror at barnet egentlig har det best med mor - så synes jeg det framstår helt idiotisk.
Opprinnelig lagt inn av Darth, her.
Altså - jeg er helt overbevist om at ungene driter langt i om mor føler binding til barnet eller ikke når det er nyutklekket. Barnet føler binding til mor, til den kjente kroppen, stemmen og de deilige puppene. Deretter blir barnet kjent med mor og med far og søsken og besteforeldre og mange andre hyggelige mennesker. Jo mindre ungen er jo mer happy blir den for å ligge med en pupp i kjeften når livet blir vanskelig. Det er ikke verre enn det.
Mine unger har fått tildelt verdens aller beste pappa, og han har vært strålende med dem fra dag en. Han har byttet bleier og vært våken på natta - han har gjort alt, bortsett fra å amme - og tro det eller ei, selv om ungene har vært veldig begeistret for pappaen sin så har de vært enda mer begeistret for puppen når livet ble vanskelig eller magen ble tom.
Det har jo ingenting med å nedgradere pappa som far når man sier at det nyfødte barnet har sterkere binding til mor enn til far. Skjønner ikke hvorfor det virker provoserende på noen i det hele tatt.
Jeg syns det er paradoksalt at vi har flere øremerkede uker til far enn til mor faktisk.
Jeg forstår ikke helt hva du vil fram til. Du mener at det er faktum er at alle nyfødte babyer har en sterkere tilknytning til mor enn til far den første perioden, uansett? Og at alle babyer elsker de deilige puppene til mamma? Det er denne typen bastante og romantiske generaliseringer jeg ikke liker. Generaliseringer man ser overalt, og som rett og slett ikke stemmer for alle. Ikke alle babyer elsker de deilige puppene til mamma. :erfart: Ikke alle babyer har nærest tilknytning til mamma de første månedene. :erfart: Jeg prøver ikke å argumentere i mot at mange babyer har nærere tilknytning til sin mor i starten, ei heller vil jeg si at det er forferdelige greier. Jeg argumenterer i mot generaliseringer. Generaliseringer innskrenker evnen til å se flere gode muligheter for barnet, i enkelte tilfeller kanskje de beste, fordi man er opplært til å tro at barnets beste i alle mulige scenarioer er å være sammen med mor og de deilige puppene hennes.
__________________
Poden 2005 og Pjokken 2008
|