Sv: Finnes trassalderen?
Opprinnelig lagt inn av Nete, her.
Trass eller ikke, jeg mener at mye av "trassen" kan unngås om man møter ungene der de er, på deres nivå og ved å prøve å sette seg inn i deres situasjon der og da. Måten man gir beskjeder på/kommuniserer har også mye og si for hvordan barnet reagerer. Sier man "kle på deg skoene nå!!!" etter mye mas så får man nok ikke noen positiv reaksjon tilbake, men om man heller kanskje gir barnet et valg i stede for en kommando så vil de føle seg mer likeverdig og sett på en annen måte.
Men barn er jo forskjellige og med forskjellig lynne, så noen er jo staere enn andre.
Mye babbel fra tåkeheimen dette 
Jeg kan love deg at vi har forsøkt alle mulige varianter når det kommer til vårt eksemplar av trass-arten, uten større effekt. Og når det kommer til valg i stedet for komando - det er ikke alltid at barnet har noe valg! Og slik er jo livet, så hvorfor skal barn bløffes til å tro at de har et valg (i gitte situasjoner)? Når det høljer ned får hun ikke velge om hun skal ha regntøy eller ei, når klokka er mye får hun ikke velge om hun vil legge seg eller være enda lengre oppe (vi forbereder henne alltid på forhånd med å si at etter sånn og sånn så skal du legge deg osv.).
Samme med minstemann. Når vi går på parkeringsplassen har han ikke noen alternativ til å holde meg i hånda. Når vi sitter med bordet kan han ikke bare plutselig bestemme seg for at han er ferdig og vil ned (den tabben gjorde vi da eldstemann var liten, og det sliter vi med den dag i dag....). Når han skal legge seg kan han ikke velge hva han skal ha i flasken.
Unger blir hele tiden stilt opp mot situasjoner der de ikke har noen valg, eller der de må velge mellom det som for dem er flere onder. Og da er det jo ikke unormalt at de protesterer - trasser. Og det gjør de vel til syvende og sist fordi de ønsker å være selvstendige og ta sine egne valg. Samtidig som de nok er glade (kanskje uten helt å vite det...) over at det blir satt grenser. Som er vår rolle som foreldre 
Når alt dette er sagt - hos oss velger vi våre kamper. Tar de viktige, og lar barna vinne de mindre viktige. Og står ikke på vårt om vi innser at vi tar feil. Vi gjør rett og slett så godt vi kan. Og likevel har vi trassige unger. Trassige på hvert sitt vis.
__________________
Now it's nothing but MY way! 
|