Mobbing på arbeidsplassen en myte?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er litt lei av at dette er mobbing. Det er ikke mobbing å spise lunsj alene eller å ikke få arbeidsplassen til å fungere som en sosial arena. Men arbeidsplassen er først og fremst en arbeidsplass og det er ikke noe krav å ha venner der. Det er fint om man har det, men det er ikke mobbing om man ikke har det. Og det er ikke alltid omverdenens ansvar at ingen skal føle seg utafor eller være lei seg.

Mobbing er dersom man holdes nede i lønn, hakkes, plages eller lignende. Å ikke ha venner på jobben er ikke mobbing.

Å holdes utenfor på skolen kan derimot være mobbing. Som det ikke kun er de andres ansvar å rette opp i. Den som ikke kommer med har også en jobb å gjøre for å finne ut hvordan man kommer med.

Mobbing blant voksne kan også fint være å bli holdt utenfor i lunsjen. Ikke at man ikke finner noen å spise lunsj sammen med, men at man virkelig blir stengt ute fra alt som foregår med en kald skulder. Hvis alle andre spiser sammen og det "tilfeldigvis" aldri er plass til en til, gjerne demonstrert av blikk, brede skuldre og ryggen delvis til når man nærmer seg. Det er ikke så mye greiere når man er 30 enn når man er 13. Noe sier meg at du jobber på en mannsdominert arbeidsplass.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mobbing blant voksne kan også fint være å bli holdt utenfor i lunsjen. Ikke at man ikke finner noen å spise lunsj sammen med, men at man virkelig blir stengt ute fra alt som foregår med en kald skulder. Hvis alle andre spiser sammen og det "tilfeldigvis" aldri er plass til en til, gjerne demonstrert av blikk, brede skuldre og ryggen delvis til når man nærmer seg. Det er ikke så mye greiere når man er 30 enn når man er 13. Noe sier meg at du jobber på en mannsdominert arbeidsplass.

Det har du helt rett i. Og jeg har sett utestenging der også. Menn er svært mye mer like kvinner enn myten tilsier til tider. Jeg mener fremdeles ikke det er mobbing. Jeg sier ikke at det er morsomt eller greit eller ikke uheldig. Men mobbing er det faktisk ikke. Jeg mener av hele mitt hjerte at jobben ikke er noen sosial arena først og fremst.

Også er jeg litt opptatt av at det er altfor lett å slenge frem en mobbepåstand også skal man ha blankofullmakt og vip-velkomst på alle arenaer. Gjerne med påstander om all denne ubevisste mobbingen som de som ikke tenker over og tar grep driver med. Foregår det mobbing så er det en superalvorlig sak. Man driver ikke med å mobbe folk fordi man ikke til enhver tid tenker over alle rundt seg. Dersom det er så lett å bli en mobber så er det noe riv ruskende galt. Det er et godt stykke mellom dem som står på siden og heier når en mobber banker livet av en stakkar - og dem som ikke har tenkt over at de skal ta personlig ansvar for en eller annen på jobben som de føler at de samarbeider greit med i jobbsammenheng, men ellers har lite til felles med. Skal man være en mobber så får man være litt mer aktiv i å plage andre mener jeg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det har du helt rett i. Og jeg har sett utestenging der også. Menn er svært mye mer like kvinner enn myten tilsier til tider. Jeg mener fremdeles ikke det er mobbing. Jeg sier ikke at det er morsomt eller greit eller ikke uheldig. Men mobbing er det faktisk ikke. Jeg mener av hele mitt hjerte at jobben ikke er noen sosial arena først og fremst.

Også er jeg litt opptatt av at det er altfor lett å slenge frem en mobbepåstand også skal man ha blankofullmakt og vip-velkomst på alle arenaer. Gjerne med påstander om all denne ubevisste mobbingen som de som ikke tenker over og tar grep driver med. Foregår det mobbing så er det en superalvorlig sak. Man driver ikke med å mobbe folk fordi man ikke til enhver tid tenker over alle rundt seg. Dersom det er så lett å bli en mobber så er det noe riv ruskende galt. Det er et godt stykke mellom dem som står på siden og heier når en mobber banker livet av en stakkar - og dem som ikke har tenkt over at de skal ta personlig ansvar for en eller annen på jobben som de føler at de samarbeider greit med i jobbsammenheng, men ellers har lite til felles med. Skal man være en mobber så får man være litt mer aktiv i å plage andre mener jeg.

Jeg er uenig med deg der. Når det foregår aktiv utestengelse av ett menneske mener jeg det er mobbing så godt som noe. Men det er forskjell på aktiv utestengelse og å ikke aktivt be vedkommende med. Der er jeg helt enig med deg, det er ikke gitt at jobben skal være sosial arena. Men når det systematisk himles med øynene, plassen tettes og folk går sin vei når en og samme person nærmer seg hver gang, da mener jeg det er mobbing godt som noe. Det er ikke vold, men mobbing kan det godt være.

Men jeg er enig med deg i at endel "føler seg ikke sett av sjefen"-situasjoner har lite og ingenting med mobbing å gjøre.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hørt om hva som ofte skjer med varslere? Det er svært lite vip over det, altså.

En annen ting: Mobberen velger gjerne tid, sted og metode. De dummeste er sikkert kjempesynlige Donald-figurer som alle kan se. Mange er mer utspekulert enn det. Det er litt skremmende at en psykolog ikke har fått med seg annet enn den rene voldens skadevirkning. I mine øyne har han noen gode poeng (vi må ruste opp barna våre slik at de ikke blir hjelpeløse i møte med bøllene der ute), men poengene drukner i uvitenhet. Takk og lov for at den mannen ikke jobber på et krisesenter. Gudene skal vite hva han hadde sagt til ofre for psykopater eller andre som har blitt psykisk mishandlet i årevis.

"Ord kan ikke såre!"

En annen ting: Etter så mye arbeid med å få mobbingen kvinner ofte utsettes for både i skole og arbeidslivet tatt på alvor, synes jeg det er litt trist å se at man applauderer en mann som tydeligvis kun anerkjenner nevekamper a la barslagsmål som mobbing. Jeg trodde vi var kommet litt lenger enn det. At vi var litt smartere og mer innsiktsfulle enn det.

Men, denne psykologen gjør jo ikke så mye annet enn å dokumentere egen uvitenhet. Så, som en motvekt kan man jo kanskje se litt på hva de som har greie på dette (og har gått grundigere til verks enn å synse frem påstander om furting og sånn) sier:
http://psykologi.no/index.php?run=ep...le.view&id=214

Veldig enig. Han har noen gode poenger. Særlig det om at man må gjøre barna mer robuste, men mobbing slik jeg ser det handler ikke om å ikke la stygge kommentarer gå innpå seg, men langvarig utestengelse i sosiale sammenhenger (både fysisk og psykisk). Da nytter det ikke å be "ofrene" skjerpe seg og være mindre nærtagende. Ord og handlinger sårer. Hvordan kan man lære seg det motsatte uten å bli hard, utilnærmelig og følelsesnummet?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ord og handlinger sårer. Hvordan kan man lære seg det motsatte uten å bli hard, utilnærmelig og følelsesnummet?

Jeg tror at man bør ikke bli helt usårlig, da har man lite relasjoner igjen.

Men ellers så er det jo helt klart at man bør ikke være sånn at enhver fremmed man møter på gata skal kunne gjøre en lei seg med en stygg kommentar heller, det får jo være litt måte på å være ømskinnet. Og jeg tror at trening på å motta kritikk (være seg konstruktiv eller ondsinnet) er svært nyttig.

Det er klart man kan lære seg å takle ufinheter i større eller mindre grad. Men noen ganger så blir man jo behandlet så utrolig dårlig og fra folk som man har respekt for, at i de tilfellene, så er det nesten ikke mulig å ikke ta det til seg, så jeg mener ikke at det bare er å la være å bry seg altså.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ord og handlinger sårer. Hvordan kan man lære seg det motsatte uten å bli hard, utilnærmelig og følelsesnummet?

Det handler mye om å skille mellom tanker og følelser. Hos seg selv. Følelser kan man ikke gjøre så mye med, men de fleste av oss gjør heller ikke så mye med tankene våre. Og dem kan man styre. Jeg har god erfaring med å bli bevisst på hva jeg lar "kverne", og ikke minst hvilke tanker jeg lar dominere. Jeg kjenner det godt når jeg lar negative, destruktive tilbakemeldinger styre hva jeg tenker om meg selv, og man er gjerne sin egen verste fiende.

"Ta tankene til fange" er en god parole.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mobbing blant voksne kan også fint være å bli holdt utenfor i lunsjen. Ikke at man ikke finner noen å spise lunsj sammen med, men at man virkelig blir stengt ute fra alt som foregår med en kald skulder. Hvis alle andre spiser sammen og det "tilfeldigvis" aldri er plass til en til, gjerne demonstrert av blikk, brede skuldre og ryggen delvis til når man nærmer seg. Det er ikke så mye greiere når man er 30 enn når man er 13.

Gjør voksne folk sånn? :åpenbart naiv: