Dyre klær er for voksne?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg ser som sagt de fornuftige argumentene.
Men ikke at det skulle bety noe ovenfor andre voksne.
Hvis noen har særdeles god råd, så er jo uansett en jakke til 2500 ikke spesielt mye, når samlet årsinntekt f.eks. er rundt 2 millioner.

Nei. Og hvis det er den jakken ungen har ønsket seg over alt på jord tenker jeg at det sikkert er greit? Men hvis det er slik at ungen plukker fra øverste hylle på alle områder tror jeg dette er å gjøre barnet en solid bjørnetjeneste. For det er ikke sånn at det er normalt å ha ubegrensede midler til personlig forbruk. Og å gi barnet inntrykk av det er ikke spesielt snilt gjort av foreldrene.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei. Og hvis det er den jakken ungen har ønsket seg over alt på jord tenker jeg at det sikkert er greit? Men hvis det er slik at ungen plukker fra øverste hylle på alle områder tror jeg dette er å gjøre barnet en solid bjørnetjeneste. For det er ikke sånn at det er normalt å ha ubegrensede midler til personlig forbruk. Og å gi barnet inntrykk av det er ikke spesielt snilt gjort av foreldrene.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

[Lykken]

Jeg synes ikke det er greit at foreldre ikke tenker på kjøpepresset de er med på å skape når unger får dyre klær hele tiden. Det er nok at 2-3 stk alltid får den kule, dyre boblejakka med det riktige merket, de dyre skoene og den dyreste olabuksa, så blir det et evig mas blant de andre. Og min erfaring fra barndommen er at disse ikke unnlater seg fra å påpeke ovenfor andre barn at buksa deres er billig og at jakka ikke har riktig merke. Det hjelper ikke med holdninger som at VI har råd til det og JEG bestemmer hva ungene mine skal ha og jeg liker dyre merkeklær best. Ha litt solidaritet og tanke for hva det gjør videre utover i skolemiljøet.

[mkj]

jeg gruer meg til dette merkekjøret tar av. Det eneste vi har merket til nå er det evige maset om en OnePiece.

Men jeg mistenker at det er steder hvor det er et verre merkepress enn hos oss - Nordstrand + Oslo Vest innbiller jeg meg er verst.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

jeg gruer meg til dette merkekjøret tar av. Det eneste vi har merket til nå er det evige maset om en OnePiece.

Men jeg mistenker at det er steder hvor det er et verre merkepress enn hos oss - Nordstrand + Oslo Vest innbiller jeg meg er verst.

Jeg er vokst opp i Oslo nordøst og det var ikke noe bedre der. Men det er mulig at det er fokus på andre merker og stil etc.
Dette med Onepiece har vi også merket i omgangskretsen. Mine barn fikk heldress fra Cubus og var storfornøyde siden de ennå ikke har press på skolen og barnehage ang merker, men hos andre, spesielt de med jenter, var det superviktig at det var original Onepiece (fordi da kan du lukke glidelåsen helt opp) og foreldrene kjøpte villig vekk selv om du har mange andre billigere varianter nå.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes ikke det er greit at foreldre ikke tenker på kjøpepresset de er med på å skape når unger får dyre klær hele tiden. Det er nok at 2-3 stk alltid får den kule, dyre boblejakka med det riktige merket, de dyre skoene og den dyreste olabuksa, så blir det et evig mas blant de andre. Og min erfaring fra barndommen er at disse ikke unnlater seg fra å påpeke ovenfor andre barn at buksa deres er billig og at jakka ikke har riktig merke. Det hjelper ikke med holdninger som at VI har råd til det og JEG bestemmer hva ungene mine skal ha og jeg liker dyre merkeklær best. Ha litt solidaritet og tanke for hva det gjør videre utover i skolemiljøet.

Jeg er ikke helt enig jeg.
Det er ingen som har solidaritet på andre områder. For eksempel karakterer eller idrettsprestasjoner eller ferieturer eller hva man nå har. Hvorfor er det naturlig å forvente solidaritet på rimelige klær, egentlig?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke helt enig jeg.
Det er ingen som har solidaritet på andre områder. For eksempel karakterer eller idrettsprestasjoner eller ferieturer eller hva man nå har. Hvorfor er det naturlig å forvente solidaritet på rimelige klær, egentlig?

Tildels enig her. Jeg sier også at vi har ikke penger til alt. At det er forskjell på hva folk tjener, og hva man bruker penger på. Vi bruker sikkert penger på litt andre ting enn andre. Prioriterer ulikt. Vi har forøvrig boligmessig-og skolemessigsett havnet i et miljø der en del barn har litt eldre foreldre som har valgt å få barn sent, og en del foreldre med veldig godt betalte jobber. Vi kan ikke lønnsmessig konkurrere med dette. Ikke en sjanse i havet. Sånn er det bare.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke helt enig jeg.
Det er ingen som har solidaritet på andre områder. For eksempel karakterer eller idrettsprestasjoner eller ferieturer eller hva man nå har. Hvorfor er det naturlig å forvente solidaritet på rimelige klær, egentlig?

For all del, med en sånn tankegang kan vi jo bare kjøre egoløpet fullt ut og ikke tenke utover vår egen nesetipp i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

For all del, med en sånn tankegang kan vi jo bare kjøre egoløpet fullt ut og ikke tenke utover vår egen nesetipp i det hele tatt.

Men hva er det som gjør at denne solidariteten skal frem akkurat på klær når den ikke er der på andre områder?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hva er det som gjør at denne solidariteten skal frem akkurat på klær når den ikke er der på andre områder?

Klær er jo gjerne en nødvendighet, ferier og idrettsprestasjoner not so much. Jeg er ikke så kommunistisk at jeg mener alle skal ha fullstendig like forutsetninger på alle områder. Men de områder som som ofte helt åpenbart blir pressområder for barn og unge synes jeg vi ikke trenger å dytte oppunder fra 6-7 årsalder. Det er mye som er urettferdig her i verden og det er jo sånn at Ola er god i matte og ikke i håndball mens Kari er skitgod på å tegne, men ikke i fotball, that's life. Klær og utstyr kan vi styre litt mer og jeg ser ingen grunn til at vi som foreldre skal gi guttungen North Face jakke til 6000 hver vinter, nyeste modell, mens han samtidig håner de som ikke har like dyr jakke. Vi har god råd selv, relativt sett, men jeg ser ingen grunn til å kjøre på unødvendig med rådyre klær slik at ungene kan "flashe" merker på skolen.

[Esme]

Jeg må tenke meg litt om for at barna mine ikke skal bli bortskjemte. Selv i perioder hvor vi har store utgifter og cashflowen er treigere enn vanlig, så har vi aldri dårlig råd.

Men vi har ikke så god råd at livsstandarden arves, de må sørge for det selv, og derfor er jeg skeptisk til at de skal få komme til penger for lett.

Sånn ellers så synes jeg helt klart at en av fordelene med å være voksen er å kunne prioritere helt vilt. Jeg har i perioder hatt tegneseriebudsjett på 3-4000 kroner i måneden, noe som de fleste synes bare er tøys.

[mkj]

jeg trodde jeg brukte mye penger på blad!!!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må tenke meg litt om for at barna mine ikke skal bli bortskjemte. Selv i perioder hvor vi har store utgifter og cashflowen er treigere enn vanlig, så har vi aldri dårlig råd.

Men vi har ikke så god råd at livsstandarden arves, de må sørge for det selv, og derfor er jeg skeptisk til at de skal få komme til penger for lett.

Sånn ellers så synes jeg helt klart at en av fordelene med å være voksen er å kunne prioritere helt vilt. Jeg har i perioder hatt tegneseriebudsjett på 3-4000 kroner i måneden, noe som de fleste synes bare er tøys.

Jeg har hatt et par slike "men du kjøper jo *insert ting min datter mener er tull og tøys*"-kommentarer fra eldstemann, og da har jeg forklart henne at det er en av fordelen med å være voksen og ha egne penger: Man kan kjøpe ting man har lyst på, helt uten at noen har noe de skulle ha sagt. Om man har råd til det. "Så du må bare stå på og få deg en utdannelse og gjobb som gjør at du kan forsørge deg selv. Nå lever du på oss, og da er det vi som har det avgjørende ordet. Deal with it!" Men hun tjener egne penger her hjemme, og de kan hun bruke på hva hun vil. Og hun lærte fort at hun ikke kunne bruke dem to ganger, og at det derfor kan være greit å tenke seg om mht hun virkelig trenger enda en bamse, eller om det kan bety at hun ikke har råd til de fine øredobbene hun kommer over uka etterpå.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

Altså, vi har god økonomi, det kommer uansett ikke til å bli aktuelt å kjøpe jakker til flere tusen kroner til ungene. Uavhengig av hvor "rike" vi blir. Om de skal ha det så må de jobbe og tjene egne penger. For meg flytter ikke grensene seg for hva som er for dyrt seg fryktelig mye uavhengig av økonomisk situasjon. Altså, den gjør jo det i teorien, selvfølgelig, men ikke i praksis. Nettopp fordi jeg vet at det som er in det ene året er fullstendig ut det andre året er det ikke aktuelt å bruke flerfoldige tusen på jakker eller andre plagg til ungene. Å kjøpe en litt dyrere sykkel, en seng eller noe som skal vare lenge, der stiller det seg annerledes. Men forbruksvarer som klær - aldri og ikke da heller. Ikke så lenge det finnes gode alternativ til en rimeligere pris.

Om ungene selv ønsker seg dyre klær, ja da får de jobbe og tjene penger slik at de kan kjøpe dem selv. Det skal jeg ikke legge meg oppi. 10-åringen har feks begynt å få penger, slik at hun kan kjøpe klær selv (jeg er med). Da finner hun fort ut at hun får færre plagg om hun velger dyre ting, enn om hun går for det litt rimeligere. Hun ble litt sånn halvlang i trynet første gangen vi var ute, og hun fant seks plagg hun likte, og fant ut at hun bare hadde råd til to av dem.

[Milfrid]

Jeg ser forøvrig heller ikke noe problem med at andres unger får dyre klær og ting, og synes ikke at de skal avstå fra det fordi jeg kommer til å være den kjipe som sier "glem det!" til mine unger. Jeg håper at jeg skal klare å formidle pengens verdi til ungene, slik at de ser hvor lite logisk det er å bruke en hel, halv liten formue på et plagg man bruker gjennom en sesong (håpet er lysegrønt...). Jeg regner med at de fleste foreldre har et sett med verdier og en logikk de ønsker at ungene skal adoptere, og jeg håper våre unger forstår at det er uendelig mye viktigere å bruke penger på reiser og opplevelser.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jeg ser forøvrig heller ikke noe problem med at andres unger får dyre klær og ting, og synes ikke at de skal avstå fra det fordi jeg kommer til å være den kjipe som sier "glem det!" til mine unger. Jeg håper at jeg skal klare å formidle pengens verdi til ungene, slik at de ser hvor lite logisk det er å bruke en hel, halv liten formue på et plagg man bruker gjennom en sesong (håpet er lysegrønt...). Jeg regner med at de fleste foreldre har et sett med verdier og en logikk de ønsker at ungene skal adoptere, og jeg håper våre unger forstår at det er uendelig mye viktigere å bruke penger på reiser og opplevelser.

Sånn tenker jeg også.

Vi snakket om det senest her om dagen, at av og til må man velge. Vi reiser ganske ofte til 'syden' Ikke det at vi bruker ukristelige summer på det, vi bor privat, men det blir nå litt tilsammen. Og vi liker å gå ut, spise god mat, ikke nødvendigvis veldig fancy, men vi snur ikke på krona heller.

Som vi sa til eldste datteren på snart 7, det er sånn at man må velge. Hvis vi skal kjøpe alt av det kuleste, dyreste osv hele tida, så kan det være vi måtte ha hatt et mindre hus, ikke reise så ofte til syden, ikke spise kebab - bare fordi vi fikk lyst - osv. At for oss - og for de fleste vil jeg tro - så er det ikke sånn at en kan bruke så mye penger en vil på hva som helst. Velger en noe, så må en velge bort noe annet.

Og for vår datter sin del, så er det helt uaktuelt å kjøpe dyre klær til henne all den tid at hun ikke aner hvor tingene sine er for det meste av tiden.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

Jo, ja, jeg ser den. Og jeg er forsåvidt enig. Det er ikke prisen på plaggene som er greia egentlig, det er holdningene. Jeg tror ikke det er sunt at et barn er vant til å peke og få etter eget forgodtbefinnende, det er noe med å lære seg å forvalte penger, lære seg å prioritere. Det tror jeg er helt avgjørende for å danne grunnlaget for en fornuftig privatøkonomi somunge voksen. Og et greit utgangspunkt kan være at man kjøper når man trenger, ikke fordi det er et nytt jakkemerke som er in denne måneden. Jeg synes man som foreldre skal være bevisste på at det kan være et enormt press på klær og utstyr, men uten at det nødvendigvis fører til at man velger billigste sort.