Fedrekvote

[Niobe]

Jeg er for fedrekvote, men mot en tredeling.

Og jeg mener det er tøysete at man MÅ ha fedrekvoten for å kunne utvikle et nært forhold til barna sine. Det blir vel hva man gjør det til, med eller uten fedrekvoteuker. Av diverse årsaker har gubben ikke fått tatt ut fedrekvote i form av "alenetid" med barna våre, og likevel er vi mer likestilte som omsorgspersoner enn de aller fleste foreldrepar jeg kjenner. Det har vel mer med politikken oss i mellom, enn noe annet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er for fedrekvote, men mot en tredeling.

Og jeg mener det er tøysete at man MÅ ha fedrekvoten for å kunne utvikle et nært forhold til barna sine. Det blir vel hva man gjør det til, med eller uten fedrekvoteuker. Av diverse årsaker har gubben ikke fått tatt ut fedrekvote i form av "alenetid" med barna våre, og likevel er vi mer likestilte som omsorgspersoner enn de aller fleste foreldrepar jeg kjenner. Det har vel mer med politikken oss i mellom, enn noe annet.

Enig i det med rollefordeling i hjemmet, og bevissthet rundt dette er ofte knyttet til en jevn maktbalanse mellom kjønnene, og forventninger man har til hverandre.

Hele denne tråden handler vel om individuelle forskjeller ulike behov, som nettopp mer tvang ikke vil imøtekomme. Som nevnt tidligere i en annen tråd (litt flåsete dog) så ender det i bunn og grunn opp med at de familiene med damer som ikke har valgt "umodne og ansvarløse" menn skal straffes for at noen ikke tenkte helt på det den gang de valgte sin partner. Det er noe med "egnethet" som ikke bare noen uker med permisjon løser. Og så er det de som absolutt er egnet, men der en annen løsning fungerer bedre enn en veldig bastant deling.

Det er litt spesielt å høre hvordan enkelte tenker mer på andre familier og hvordan andre så abslutt burde gjøre ting (enten de vil eller ikke), i steden for å anerkjenne at ulike løsninger funker bra for hver enkelt familie. Det ligger en antagelse hos noen at tar ikke menn mest mulig permisjon, ja da er det noe radikalt galt, og de vil ikke få kontakt med barna, de holder ikke mål som menn, og er generelt dårlige fedre. Men som regel er det jo ikke sånn. Som regel er det jo årsaker til at folk velger som de gjør. Men det er først når man får høre hver enkelt historie man ser dette. Da er det ikke bare "folk" med feil prioriteringer.

Min mann tok forresten ikke permisjon med nr.1, men var (så klart) oppslukt og involvert alt han kunne når han kom hjem. Mens enn mann i familien tok permisjon - og sendte datteren i barnehage fra da av (9 mnd). Flotte greier.

Det handler om verdier og holdninger - ikke antall uker!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Min mann tok forresten ikke permisjon med nr.1, men var (så klart) oppslukt og involvert alt han kunne når han kom hjem. Mens enn mann i familien tok permisjon - og sendte datteren i barnehage fra da av (9 mnd). Flotte greier.

Det handler om verdier og holdninger - ikke antall uker!

Og du og mannen din er helt likestilte som foreldre?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og du og mannen din er helt likestilte som foreldre?

Vi fordeler ting vi som alle andre. Men det er ingen forskjell på forholdet til nr.1 og ham, og de andre to som han jo hadde permisjon med. Vår hverdag er jobb og barn for begge to. Jeg er god på organisering, avtaler og orden. Han er god på lek, ta dem med på aktiviteter, være ute, og praktiske ting. Vi utfyller hverandre - og heldigvis for det.

Ellers fordeler vi ting mellom oss, av sykedager, oppfølging, møter, henting/bringing her og der, ting som skal gjøres i huset, et.c. Så klart gjør vi det. Vi gjorde det før vi fikk barn, og vi gjorde det så klart etterpå. Vi legger også sommerferien vår slik at vi får en uke hver med dem alene, slik at de får lengst mulig ferie. Godt for alle parter.

Hva mer kan man liksom forvente?