Åpner du post som kommer til barnet ditt?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men kanskje jeg skal si til mannen at regningene som kommer ikke er ment for meg.

"Jeg ville ikke drømme om å innvadere ditt privatliv, kjære. Den er til deg, du må nok åpne og ordne den selv."

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er temmelig sikker på at vi har samme grunnleggende holdning til dette, men likevel åpner jeg all post til Teomannen som ikke har hans mors håndskrift eller på annen måte skiller seg ut som opplagt privat. Dette er på hans uttrykte ønske; han ønsker rett og slett at jeg skal administrere alt det praktiske hos oss. ("Dette kan du så mye bedre enn jeg, kjære". )

Ja, du denne prøvde jeg å ta på mannen min, han blånektet - den luringen. Jeg har endelig fått overtalt han til å se på sms-ene mine. Vi har en del som sender sms til eldste dattere vår via meg, og jeg vil helst kunne sove i fred hvis jeg legger meg om ettermiddagen uten å stå opp for å avtale playdates. (Hvis noen eventuelt er redd for å sende meg sms nå, så kan jeg jo si at han ser på avsenderen først, han leser neppe noe han ikke må med tanke på hvor mye tid jeg har brukt på å overtale ham. Om jeg leser hans sms-er? Nei takk, der har jeg lurt meg unna! )

Tror dette går mye på hvordan man bruker kommunikasjonsmedier. Men jeg blir alltid overrasket over dette. Det er litt samme følelsen som når jeg blir overrasket over at noen betrakter meningene sine som private, og opplever det som innvaderende å måtte fortelle om dem. Jeg derimot opplever følelsene mine som utrolig private og hadde opplevd det som et rent svik hvis mannen min eksponerte meg overfor venner ved å for eksempel si at jeg var sliten på grunn av smerter. Det hadde nærmet seg skilsmissegrunn. Men sms-ene kan vi dele.