Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det jeg overraskes mest over i diskusjonen er at folk mener at det er rimelig at de "lar barna være med å bestemme" når de bestemmer noe lurt kontra når de bestemmer noe ulurt (eksempelvis vegetarisk mat versus sjokade, syltetøy og o'boy). Jeg synes jo det er ren svindel mot ungene, fordi dette i realiteten ikke er å la ungene bestemme selv, hvis man kun får bestemme selv når de som har overkommendoen er enige. Det ikke frie valg, men det kan føles og oppleves slik - mao lureri.

Hvis jeg lar ungene bestemme noe selv, så får de faktisk bestemme selv. Eventuelt så begrenser jeg valgene deres, men da er jeg klar på hva begrensningene er. For eksempel så får mine unger penger, og det er et udiskutabelt krav om at for disse pengene må de kjøpe noe de trenger - og hva de trenger bestemmer jeg og faren - og så får de bruke resten av pengene på hva de vil - helt uten restriksjoner (ok, hadde de prøvd å kjøpe hasj, hadde jeg nok satt foten ned, men de er mer interessert i leker og spill enda. )

Jeg tenker at hvis man reellt og faktisk mener at barn bør er modne nok til å bestemme kosholdet sitt selv, så må man akseptere et kosthold med bare snop også. Flere av dere sier også at man må komme til enighet med barna, ha en dialog etc. Jeg er ikke uenig med dere i det, men det må være klart hvor ansvaret ligger og hvem som har vetoretten - og det er etter min mening foreldrene.

OK. Jeg ser denne. Snuppas valg går på om hun vil eller ikke vil spise maten vi serverer. Det bestemmer hun faktisk selv. Men vi serverer ikke noe alternativt, så hvis hun velger å ikke spise så blir hun sulten.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

OK. Jeg ser denne. Snuppas valg går på om hun vil eller ikke vil spise maten vi serverer. Det bestemmer hun faktisk selv. Men vi serverer ikke noe alternativt, så hvis hun velger å ikke spise så blir hun sulten.

Ja, og det synes jeg er helt fair. Men da har hun faktisk ikke noe reellt valg på hva hun vil spise, da er det dere voksne som bestemmer. Og det synes jeg ungene fortjener at man kommuniserer helt tydelig.

Jeg tenker at det er dette hele voksenrollen handler om. At man er tydelig på hva man mener, hva man bestemmer og at man står inne for det. Det handler om at man som voksen kan ta ansvar. At man ikke prøver å lure, lirke. overtale eller presse ungene. Men at man tydelig sier at dette mener jeg, men du bestemmer selv over deg. Eller at man sier at dette både mener og bestemmer jeg. Eller at dette har jeg ingen mening om. Men at det er en direkte og ærlig link mellom det som kommuniseres og det som er reellt. Når det gjelder mat bestemmer jeg over barna mine, men de må gjerne tro på gud og jesus, selv om jeg ikke gjør det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

OK. Jeg ser denne. Snuppas valg går på om hun vil eller ikke vil spise maten vi serverer. Det bestemmer hun faktisk selv. Men vi serverer ikke noe alternativt, så hvis hun velger å ikke spise så blir hun sulten.

Nemlig, og det er jo helt greit synes jeg. Jeg hadde derimot syntes det var rart om du gjorde noe annet bare fordi hun oppga grunnen til å være vegetarianer, og at det skulle utløse alternative retter.

Altså: Det er forskjell på problemstillingen "barnet mitt nekter å spise kjøtt og fisk" og "barnet mitt er vegetarianer" sånn som jeg ser det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Him: jeg tror at snuppa oppfatter at vi er meget klare på dette. Hun får til en viss grad bestemme HVA hun vil spise. Hvis vi serverer kjøtt, grønnsaker, pasta og saus, kan hun velge å spise bare en av de delene. Vi oppmuntrer dog til at hun forsøker på alle delene, men det bestemmer hun selv.

Ja, innlegget mitt var ikke til deg spesielt, det var mer en generell kommentar til hvordan jeg oppfattet ting i diskusjonen. Jeg ser at jeg presiserte det for dålig, beklager det.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Jeg syns likevel ikke det blir riktig å gi henne beskjed om at det ikke egentlig er hun som bestemmer, da jeg syns det å bestemme litt er en viktig del av oppdragelsen, og at barna gradvis får ansvaret for flere og flere områder av livet de kan bestemme over.

Ja, men jeg synes jo det er viktig at man presiserer (ovenfor barna) hvilke rammer de reellt og faktisk har bestemmelsesrett innenfor. Mine unger får ikke lov å legge listen for kosthold her i huset, men hvis jeg sier de får bestemme middag eller dessert så får de faktisk bestemme det. Jeg tygger i meg både pannekaker og is (selv om jeg ikke kan fordra noen av delene). Jeg hadde glatt spist vegetarmat også.

(NB! Generelt avsnitt, ikke spesifikt til LilleBulla). Jeg har ofte inntrykk av at det er på kommunikasjonssiden det oppstår misforståelser. For å ta meg selv som eksempel, jeg gir som sagt ungene mine noen penger som jeg ikke legger meg opp i hvordan de bruker, men jeg har ikke egentlig presisert en del underliggende fakta som feks at de ikke får bruke de på noe kriminelt (det er heller ikke nødvendig, i og for seg, jeg bare nevner det som et eksempel Minner meg forresten om hvor overrasket ungene var da de oppdaget at folk i fengslene kunne ha barn. Det er et par år siden nå, men alikevel. De har/hadde nok en klar distinksjon mellom "oss vanlige" og "de som sitter i fengsel".)

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men jeg synes jo det er viktig at man presiserer (ovenfor barna) hvilke rammer de reellt og faktisk har bestemmelsesrett innenfor. Mine unger får ikke lov å legge listen for kosthold her i huset, men hvis jeg sier de får bestemme middag eller dessert så får de faktisk bestemme det. Jeg tygger i meg både pannekaker og is (selv om jeg ikke kan fordra noen av delene). Jeg hadde glatt spist vegetarmat også.

Ja, enig, jeg bare oppfattet at du mente det dermed var hyklersk å si at barna var med og bestemte, at man enten bestemte uten rammer og helt fritt, ellers var det ikke bestemmelse i det hele tatt. For vi voksne har jo også rammer i forhold til det vi bestemmer, satt av økonomi, tid, evner osv, men jeg syns jeg bestemmer selv likevel.

[him]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Ja, enig, jeg bare oppfattet at du mente det dermed var hyklersk å si at barna var med og bestemte, at man enten bestemte uten rammer og helt fritt, ellers var det ikke bestemmelse i det hele tatt. For vi voksne har jo også rammer i forhold til det vi bestemmer, satt av økonomi, tid, evner osv, men jeg syns jeg bestemmer selv likevel.

Nei, men jeg mener det er urettferdig ovenfor barn å ikke presisere hvilke forutsetninger som gjelder. Og hvis man kun lar barna "bestemme" når man er enig med dem, så er det faktisk ikke å bestemme. Det å bestemme innebærer faktisk at man står fritt til å velge, hvis man i realiteten bare står fritt til å velge "den riktige løsningen" så er det det ikke lengre ett valg.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nei, men jeg mener det er urettferdig ovenfor barn å ikke presisere hvilke forutsetninger som gjelder. Og hvis man kun lar barna "bestemme" når man er enig med dem, så er det faktisk ikke å bestemme. Det å bestemme innebærer faktisk at man står fritt til å velge, hvis man i realiteten bare står fritt til å velge "den riktige løsningen" så er det det ikke lengre ett valg.

Nei, det er klart, om det bare fins en løsning som er akseptabel er det ikke et valg, det er jeg helt enig i. Men om det fins 10 ulike akseptable løsninger og 10 uakseptable, så syns jeg barnet har fått være med å bestemme, sel vom man har måttet si at det valget lar seg ikke gjennomføre pga sånn og slik. Men vi er vel egentlig helt enige nå, tror jeg.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nei, men jeg mener det er urettferdig ovenfor barn å ikke presisere hvilke forutsetninger som gjelder. Og hvis man kun lar barna "bestemme" når man er enig med dem, så er det faktisk ikke å bestemme. Det å bestemme innebærer faktisk at man står fritt til å velge, hvis man i realiteten bare står fritt til å velge "den riktige løsningen" så er det det ikke lengre ett valg.

Jeg skjønte ikke helt denne. Mener du da at om jeg sier til barnet mitt at han kan få velge hva han vil som tilbehør til middagen, med unntak av kaker og godteri - så har han ikke et valg? Eller om barnet mitt får velge mellom ørten fritidsaktivteter med unntak av et par som blir for dyre, så har han ikke et valg? Må et valg være fullstendig fritt for å være et valg?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg skjønte ikke helt denne. Mener du da at om jeg sier til barnet mitt at han kan få velge hva han vil som tilbehør til middagen, med unntak av kaker og godteri - så har han ikke et valg?

Men her kommer du jo med forutsetningene for valget. Og det er jo greit.

him snakker om når barn sier noe hva de vil og så later den voksne som at barnet har bestemt, når det egentlig ikke hadde fått lov til å gjøre noe annet valg. Det blir ikke det samme som å presentere to alternativer som den voksne synes er greie og la barnet velge mellom dem, da har man også presisert forutsetningene for valget.