Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Heiko]

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det? Jeg vil tro (!) at dette er en periode, og jeg synes det kan være greit å respektere en sånn periode, uten at en nødvendigvis fyrer opp under perioden ved å lage masse annen mat enn det familien spiser. Og så får man vel heller ta tak i det om det blir langvarig?
Å lage et stort tema ut av kjøtt og fisk tror jeg heller ikke er løsningen, jeg tror iallefall det kan føre til matnekt i lang tid fremover.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det?

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

Jeg reagerer følelsesmessig fordi jeg irriterer meg over de som er kresne i matveien og jeg gidder ikke sånn dilling her hjemme. (Note: Har barn som er helt normale og matglade så jeg kan godt hevde dette, vel vitende om at barn er forskjellige)

Jeg hadde reagert på samme måte om han hadde proklamert at han bare skulle spise mat som hadde rødfarge fordi han er kommunist.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg reagerer følelsesmessig fordi jeg irriterer meg over de som er kresne i matveien og jeg gidder ikke sånn dilling her hjemme. (Note: Har barn som er helt normale og matglade så jeg kan godt hevde dette, vel vitende om at barn er forskjellige)

Jeg hadde reagert på samme måte om han hadde proklamert at han bare skulle spise mat som hadde rødfarge fordi han er kommunist.

Det fascinerer meg litt, siden vegetaralternativet er svært så utbredt og et normalt kosthold, mens fargebasert kosthold basert på politisk overbevisning muligens er noe mindre vanlig. Så, vel, jeg hadde vel muligens reagert litt annerledes på de to forskjellige ernæringsfilosofiene.

[Olympia]

Mulig det bare er meg som er feilinformert, men et kosthold helt uten kjøtt og fisk krever da vitterligen en god del ekstrajobb på kjøkkenet?

Jeg føler som Esme, og jeg lager ikke spesialmiddager til ungene. Det er totalt utelukket, faktisk- eneste unntaket hadde såklart vært medisinske grunner til at vi trengte å gjøre det.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og DET er helt parallelt til julenissen. Dessverre. Hvis man først bestemmer seg for å respektere barnas mange "overbevisninger", hvordan skal man da håndtere julenissen?

Jeg skjønte ikke helt denne. Er det slik at dersom barnet tror på julenissen så bør ikke dette respekteres? (Jeg husker godt presten i nabolaget som holdt en stuntpreken ved borettslagets julefest hvor han rett før nissen skulle ankomme minnet om at julenissen ikke finnes, og at det bare er en Gud. Snakk om respekt.) Eller at barnet automatisk må følge foreldrenes overbevisning på andre fronter også. Jeg er ateist. Om sønnen min kommer hjem og forteller at han tror på Gud, så skulle jeg sagt at "Sånt gjør vi ikke her i familien"? Jeg tenker at det er et stykke fra det at man som fireåring erklærer at man tror på Jesus og Gud til faktisk å være en praktiserende kristen. Men om et barn nekter å spise kjøtt, så lever det jo vegetarisk - om man liker det eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Kanskje bruker foreldrene en masse tid på å sette seg inn i flott og sunt vegetarkosthold, og så om 5 uker kommer Lillemor og har funnet ut at hun vil leve lavkarbo, for hun har fått en overbevisning om at kornproduksjonen i verden ikke er bærekraftig. Og så må foreldrene skynde seg å lese seg opp på lavkarbokosthold, for å tilrettelegge slik at Lillemor nok en gang kan få lov til å styre hele familien. Man kan leve godt og sunt på lavkarbo også. Skal man virkelig nekte barnet det??

Men det problemet har man jo ikke før det eventuelt dukker opp. Har siljemoren fortalt at barnet krever ny type kosthold annenhver uke?

Opprinnelig lagt inn av Myrull, her.

Jeg er enig. Hadde min 4.5 åring sagt at h*n ikke ville spise kjøtt og fisk, så hadde jeg snakket mye, lenge og vel om hvorfor jeg synes det er bra at vi spiser kjøtt og fisk, og så hadde h*n fått leve på grønnsaker, brødmat og pålegg til den dilla hadde gått over. Og gått over hadde den.

Er du synsk? Jeg sluttet å spise fisk som barn og har aldri spist det siden. På tross av ymse metoder som ble brukt for å få meg til å spise fisk.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns det bare er kårni å nekte å vurdere noe som er bra og sunt, bare fordi det kommer fra et barn. Jeg er helt med på at små barn ikke skal få diktere familiens matvaner, men det er ikke mitt inntrykk av situasjonen i HI. Jeg syns ikke det er slik at selv om man respekterer dette så må man si ja til alt annet også.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

Jeg er enig med deg i at et barn på 4,5 er for lite til å vurdere konsekvenser av valgene de tar. Men hvis man har et barn som det hovedinnlegger beskriver, hvordan skal man gå fram? Tvangsforing? Argumentering, informasjon og det å være et forbilde (ved at resten av familien spiser kjøtt) er slik jeg har forstått allerede gjennomført.