Året etter fødselspermisjonen

[Bokormen]

En del løper jo rundt som halshugde høner rett etter fødselen, og skal ha med seg babysang, babysvømming, barselgrupper og det ene med det andre. Jeg tror det er lurt å ta seg tid til å komme seg ordentlig etter svangerskapet før man setter opp en altfor full timeplan. Hvis man da i tillegg skal jobbe fullt etter 11 mnd, og fortsette det sosiale livet som før, samt ha full kontroll på barn og hjem, er det ikke rart mange går på en smell.

[Toffskij]

Jeg har ikke hatt noen problemer med å gå tilbake i jobb etter permisjonene. Og jeg har vært tilbake forholdsvis tidlig begge ganger (9–10 mnd. etter fødsel). Men jeg a) elsker jobben min, b) har stort behov for egentid og rom til å tenke sammenhengende tanker, c) har en veldig fleksibel jobb, d) hadde begge gangene hjemmeværende husfar + ammefri de første månedene etter at jeg hadde begynt å jobbe, sånn at overgangen ble meget behagelig, og e) er vel som Veronal temmelig laidback av natur.

[Elisabet]

Jeg ble sykemeldt etter første permisjonen etter bare 3 uker jobbing, men det var arbeidsgiver fullstendig klar over også. Jeg var da så langt i det neste svangerskapet allerede, og med alle bekkenplagene jeg har når jeg er gravid så lå det i kortene lenge før jeg begynte å jobbe.

Etter andre permisjonen ble jeg sykemeldt etter ca. 8 måneder i 50% jobb, men det hadde ikke noe med at jeg jobbet å gjøre. For jeg har vært sykemeldt for akkurat det samme i fjor høst selv om jeg gikk hjemme.

Hvordan det blir å gå tilbake til jobb til sommeren etter over 5 år siden jeg jobbet fullt sist blir spennende å se. Jeg blir gjerne mye mere effektig når jeg jobber når det gjelder andre ting utenom jobb også.

[tink]

Jeg har ikke vært sykemeldt etter fødsel og barseltid.

Men det første året var jeg student og ikke arbeidstaker som nå. Småtten var tidlig i barnehage 10 mnd (korrigert 8mnd), og jeg var tidlig i gang som student - men vi gikk ikke fulle dager noen av oss. Det ble en myk start på barnehagelivet, noe som i og for seg er bra, men det tok også vel 6 måneder før jeg virkelig kom i gang med studiene igjen (hovedfagsoppgaveskriving). Det var virkelig tungt, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde greid å bli ferdig uten ekstra støtte fra selvhjelpsgruppe i regi av studentsamskipnaden.

Hvordan det hadde vært å gå tilbake i jobb kan jeg ikke si noe om. For meg var/er det viktig å ha noe annet å bryne meg på enn småbarn og husmortilværelsen som jeg ikke takler særlig bra. Men full jobb og et annet barn vil kanskje situasjonen være helt annerledes.

Vurderer faktisk lønnskonto som kan deles med papsen ved eventuell neste barselpermisjon. Da må jeg tidligere ut i jobb, men kan nyte småbarnstida litt lengre.

[mammami]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg har ikke hatt noen problemer med å gå tilbake i jobb etter permisjonene. Og jeg har vært tilbake forholdsvis tidlig begge ganger (9–10 mnd. etter fødsel). Men jeg a) elsker jobben min, b) har stort behov for egentid og rom til å tenke sammenhengende tanker, c) har en veldig fleksibel jobb, d) hadde begge gangene hjemmeværende husfar + ammefri de første månedene etter at jeg hadde begynt å jobbe, sånn at overgangen ble meget behagelig, og e) er vel som Veronal temmelig laidback av natur.

Bortsett fra at jeg har hatt 3 permisjoner, og at mine har vært litt kortere (7-8 mnd etter fødsel), så er dette nøyaktig slik jeg har hatt det, og nøyaktig slik jeg tenker....

[Mandarin]

Etter endt fødselspermisjon har det gått strålende. Slet med sterk bekkenløsning og sykemelding i svangerskapet, året hjemme i permisjon var så som så mht bekkenet. Men da jeg begynte å jobbe igjen ordnet alt seg

Jobber 100 %. Hadde perm 12.mnd.

[Cascaye]

Jeg har ikke følt meg krysspresset. Det hender relativt ofte at jeg sover halve døgnet, men jeg har ikke vært sykemeldt etter jobbstart (15 mndr), sett bort i fra 14 dager nå nylig pga at min far er veldig syk.
Jeg hadde i alle fall blitt gal skulle jeg gått hjemme og vært sykemeldt, blir man så mye "friskere" av å event gå 100% sykemeldt?

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Jeg har ikke følt meg krysspresset. Det hender relativt ofte at jeg sover halve døgnet, men jeg har ikke vært sykemeldt etter jobbstart (15 mndr), sett bort i fra 14 dager nå nylig pga at min far er veldig syk.
Jeg hadde i alle fall blitt gal skulle jeg gått hjemme og vært sykemeldt, blir man så mye "friskere" av å event gå 100% sykemeldt?

Eg veit ikkje om eg vart friskare den gongen det gjaldt meg. Men etterkvart fikk eg nok søvn til at eg greidde å sette på ei vaskemaskin etterkvart.

No har eg lært og har turnusjobb. Det hjelpe for meg og mi tidsklemme.

Marian, eg syns utsagnet ditt vitne om arroganse. Om du kjenne så godt til MokkMokk sin situasjon skulle du jo hatt god forutsetning for å sjå at dette virkelig kreve ein innsats som kanskje er umenneskelig å få til.

[Marian]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Marian, eg syns utsagnet ditt vitne om arroganse. Om du kjenne så godt til MokkMokk sin situasjon skulle du jo hatt god forutsetning for å sjå at dette virkelig kreve ein innsats som kanskje er umenneskelig å få til.

Hvis det er holdningen så går det ihvertfall ikke. :ærlig:

Og jeg diskuterer generellt og ikke mokkmokks tilfelle, selv om jeg tilfeldigvis vet mye om hvordan hun har det og en del av utfordringene hun lever med.