Når får barna mobiltelefon?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg ser poenget ditt, men hvorfor skal man ha en for å ha en? MIne barn er seks og åtte, og jeg har aldri tenkt i de baner engang. De har aldri ytret ønske, og hva i alle dager skal de med den? Jeg vil de skal leke. Fysisk. IKke med en telefon. Det koster dessuten penger. Hva er vitsen? De har overhodet ikke behov. Dessuten vil jeg begrense stråling så lenge som mulig.

Det er jo ingen som tvinger deg til å kjøpe en mobil til barn som verken trenger det eller ytrer ønske om det?

Slik jeg ser det, så får barna mobil i de tilfellene foreldrene mener det er hensiktsmessig, ikke som en leke.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er jo ingen som tvinger deg til å kjøpe en mobil til barn som verken trenger det eller ytrer ønske om det?

Slik jeg ser det, så får barna mobil i de tilfellene foreldrene mener det er hensiktsmessig, ikke som en leke.

Ja, og det kan jeg godt forstå.

Jeg kan bare ikke skjønne at det virkelig kan være nødvendig å eie en mobil i så ung alder. For enkelte, ja, men mange sier at "hun var den siste i klassen som fikk" osv. Jeg tolker det dithen at svært mange barn, kanskje de fleste(?) skolebarn har mobil. Jeg tror dessuten mange har den som leketøy. Men jeg vet for lite om det, så dette blir bare antakelser.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg tolker det dithen at svært mange barn, kanskje de fleste(?) skolebarn har mobil. Jeg tror dessuten mange har den som leketøy.

Og hvorfor ikke? Jeg bruker i grunnen min egen mobiltelefon primært som leketøy. På samme måte som kameraet mitt er et leketøy, PC-en min er det (joda, jeg jobber på den også, men om jeg hadde hatt en jobb med PC, så ville jeg fremdeles hatt en egen til å "leke" på), Kindlen min kan godt karakteriseres som leketøy. (For ikke å snakke om de mer åpenbare tingene, som spillkonsollene våre og Rock Band-gitarene. ) Jeg ser ikke noe galt i å ha ting som leketøy.

Altså, som Glitter sier - det er klart man ikke trenger å kjøpe noe til barna sine som hverken barna eller en selv synes de har behov for eller lyst på. Det skulle da være ganske opplagt? Jeg synes på ingen måte det er noe dumt eller dårlig i å velge å ikke kjøpe mobiltelefon til barna sine. Eller fotoapparat, PC eller spillkonsoller, for den del. Jeg skjønner bare ikke helt den indignasjonen som så ofte slår ut når det er snakk om å kjøpe ting til barn som tidligere kanskje var forbeholdt voksne, seriøse anvendelser. En mobiltelefon koster ikke mer enn et par hundre kroner - mindre enn ganske mange jakker eller joggesko, for eksempel. Det er ikke (nødvendigvis) snakk om en luksusgjenstand lenger.

Og når det gjelder det Maryan sier, så er jeg enig i prinsippet om at man godt kan holde litt igjen på kjøpepresset når det gjelder dyre og unødvendige ting "alle" vil ha. Men, igjen - mobiltelefoner er hverken det dyreste eller mest unødvendige man kan bruke litt penger på. Klart ungene kan klare seg fint uten, det skulle jo bare mangle, men hvis de primært synes det er morsomt og man i tillegg kan ha litt sekundærnytte av det, så ser jeg ikke hva de voldsomme motforestillingene egentlig bunner i.