Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvordan unngår man et "stygt" brudd, dersom man ikke "bare har vokst fra hverande" eller begges kjærlighet gikk over til godt vennskap sammtidig?

Med stygt brudd mener jeg ikke nødvendigvis ildspåsettelser, drapsforsøk og falske anmeldelser altså.

Om mannen min hadde ønsket at vi skulle gå i fra hverandre nå hadde jeg garantert blitt både sint og fryktelig såret. Poenget er vel at barnefordeling og for så vidt annen fordelig bør tas når stormen har stillnet. Det er jo en mann jeg elsker og som har vært en så stor del av livet mitt så lenge, jeg kan ikke se for meg at dette skulle bunnet i et så stort hat at vi ikke kunne fått til et greit brudd.

Jeg er sikkert farget av å være skilsmissebarn av særdeles ordnede forhold. Mine foreldre hadde det garantert bedre begge to av å ikke være sammen. Det var mamman min som tok skrittet, men når pappas sårede stolthet hadde lagt seg så gjorde de det beste av situasjonen. De er fremdeles veldig gode venner nå, 12 år etter skilsmissen, selv om begge er etablerte på nytt.