Naboen helte en bøtte med såpevann på katta

[Skremmern]

Vi bor tett-i-tett, og her er det mange katter. Aldri vært et problem.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg skjønner godt at det må være et betydelig problem.

Men jeg kan virkelig ikke klare å se for meg at det er dette som er vanlig?

Det var iallfall vanlig dengangda jeg bodde på tomannsboligbyggefelt. Måtte kverke den katta vi hadde da fordi den vandret inn til naboen hele tiden og ene sønnen der var veldig astmatisk.

[jane]

Jeg bodde tett i tett før. I firemannsbolig. Kan ikke huske at det var noe særlig med katter der. (Og jeg selv hadde ikke katter da.)

Nå bor vi i et område med eneboliger. Vi har stor hage og tomt. Jeg har hatt katter i bare tre år. Før den tid var jeg ikke spesielt glad i katter akkurat, men det var heller ingen katter her som var plagsomme. I mitt liv har det skjedd et par ganger at en fremmed katt har prøvd å gå inn i huset. (Og en gang har det skjedd at en grevling kom inn i huset. )

Mange av mine naboer har katter. Alle er heldigvis kastrerte, så det er ikke noe slåssing og uling rundt husveggene her. Og bæsj kan jeg ikke huske at jeg noen gang har funnet på min plen, eller i bed.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Også lurer jeg litt på om dette er et så stort problem omtrent over hele landet som det virker som.

Jeg har hatt egen hage i mange, mange år. Og alltid bodd i enebolig. De siste par årene har jeg hatt katt, men ikke før det.

Og jeg kjenner meg altså virkelig ikke igjen i den virkeligheten som beskrives her. Jeg forstår at det kan finnes noen som kanskje bor på svært tettbygde steder eller har vært veldig uheldig med nabokatten sin som kan oppleve naboenes kattehold slik det beskrives her. Men ikke alle vel?

To ganger på åtteogtredve år har jeg så langt opplevd at en fremmed katt har spasert inn hos oss. To ganger.

Det er ikke et problem så stort at jeg syns kattehold bør forbys.

Og kattebæsj i blomsterbedet har jeg sett, men ikke så jeg opplever det som det heeeelt store problemet. Sammenlignet med naboungdommenes bilvaner er irritasjonsmomentet godt under null.

Er det da jeg som har så spesielt stor romslighet for katter, eller er det rett og slett jeg som har vært så ubeskrivelig heldig å leve i en katteplagefri og svært sjelden liten himmel på jorda, eller er problembeskrivelsene noget overdrevet her?

Det sier seg selv at katteproblemet er mindre i eneboligstrøk, eller på landet. Å insinuere at vi som bor i tettbyde strøk overdriver, bare fordi du ikke har opplevd problemer med katt, synes jeg er en smule arrogant. Jeg har fremmede katter inne minst en gang om dagen når terrassedøra står åpen (nei, ikke fremmede, den tilhører naboen next door..) kattebæsj på plenen og i blomsterbed flere ganger i uken og kronisk kattepissstank i carporten. Ja, og så må jeg ikke glemme de sjarmerende poteavtrykkene krapylet etterlater seg på bilen vår hver morgen..

Jeg mistenker de som bagatelliserer problemet her for enten å bo langt ute på landet, i eneboligområder, eller for rett og slett for å være de vi irriterer oss aller, aller mest over. Katteeiere bosatt i tettbygde strøk. Det ville nesten vært bedre å si at; "nei, jeg har ikke full kontroll på katten min, men jeg driter i om den er til sjenanse for naboene" enn å komme dragende med kattehaterbeskyldninger og usaklig vås om innsekter og brunsnegl.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Jeg er enig med deg at vi mennesker ikke kan styre alt og at vi må innfinne oss med at det finnes andre vesener enn oss selv, men her snakker vi om et kjæledyr som mennesket anskaffer seg, og da blir det litt annerledes syns jeg. Når man går til det skritt å skaffe seg et kjæledyr må man sørge for dyret, og at det ikke blir til sjenanse til andre. Noe annet er rett og slett frekt syns jeg. Når man bosetter seg i et tettbygd boligfelt må man, som andre over her også nevner, ta hensyn til det i type dyr man anskaffer seg. Man bør ikke skaffe seg haner som galer tidlig på morgenen, eller hunder som står i hundegård og bjeffer dagen lang, eller katter som bruker hele nabolaget som hjem.

Nemlig.

Hunder har også et stort behov for å løpe, jage, jakte, vokte, bjeffe - men vi lar dem ikke gjøre det i bebygde strøk. Det er til og med båndtvang store deler av året.

Men kanskje jeg hadde ønsket å skaffe meg en to-tre store hunder som jeg syns skulle få gå fritt, for jeg mener at hunder som får gå fritt blir både lykkeligere og roligere, de blir jo vant til alle slags folk, biler, dyr og så videre. Om naboene mine ikke liker hundene mine så blir jo det deres problem ikke sant? Hunder er flokkdyr som liker å løpe og jakte på ting som er mindre enn dem, er det rett å stenge flotte huskyer inne i hundegård og nekte dem å gjøre det som er naturlig for dem?

[Dixie Diner]

Jeg har hatt to katter på besøk her, de har fått komme inn og kose. Ingen problem, men mannen kan ikke ha dem for lenge på besøk da for han er allergisk (men elsker katter, stakkars). Han takler det en stund men når han begynner å klø i øynene og snufse, da er det på tide for katten å gå hjem igjen.

Vi har som sagt hatt noe tisse-problemer utenfor, men det er den ukastrerte hannkatten som bor i rekkehuset her. Dvs. bor og bor, de som eier ham bryr seg tydeligvis ikke, han er stort sett ute hele døgnet. Nå har jeg ikke sett ham på flere måneder, så jeg tror ikke han lever lenger.

Jeg har vokst opp med flere katter (bodde i blokk i MEGET tettbygget strøk, nå bor jeg i rekkehus i også tettbygget strøk) og det har vært mange katter i området der jeg bodde, kan ikke huske å ha hatt noen som helst problemer med det. Men kanskje man er litt mer tolerant når man LIKER katter? Jeg kan tenke meg jeg hadde irritert meg mer om jeg ikke likte dem, det er jo helt klart. Og så skjønner jeg jo at det ER et betydelig problem for noen, men i tråden her får man inntrykk av at katter i tettbygde strøk = pest og plage. Det er ikke sånn det er.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det sier seg selv at katteproblemet er mindre i eneboligstrøk, eller på landet. Å insinuere at vi som bor i tettbyde strøk overdriver, bare fordi du ikke har opplevd problemer med katt, synes jeg er en smule arrogant. Jeg har fremmede katter inne minst en gang om dagen når terrassedøra står åpen (nei, ikke fremmede, den tilhører naboen next door..) kattebæsj på plenen og i blomsterbed flere ganger i uken og kronisk kattepissstank i carporten. Ja, og så må jeg ikke glemme de sjarmerende poteavtrykkene krapylet etterlater seg på bilen vår hver morgen..

Jeg mistenker de som bagatelliserer problemet her for enten å bo langt ute på landet, i eneboligområder, eller for rett og slett for å være de vi irriterer oss aller, aller mest over. Katteeiere bosatt i tettbygde strøk. Det ville nesten vært bedre å si at; "nei, jeg har ikke full kontroll på katten min, men jeg driter i om den er til sjenanse for naboene" enn å komme dragende med kattehaterbeskyldninger og usaklig vås om innsekter og brunsnegl.

Øh.

Du føler ikke at du tar i med LITT sterke virkemidler nå?
Jeg sier kun at jeg ikke kjenner igjen den virkeligheten som beskrives og utviser respekt for de som faktisk erfarer en slik virkelighet uten et sekund å stille tvil om at dette er en belastning.

Det jeg sier er at dette vel neppe kan være NORMEN?
Jeg poengterte forøvrig hvordan jeg selv bor. Som er et veldig vanlig boform i dette landet. Det sto ikke noe sted at dette problemet kun opptrer der man bor svært tett, det ble fremstilt som om dette er et problem der det er en katt innenfor skuddhold av nær sagt alle boliger. Og det tror jeg ikke stemmer.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nemlig.

Hunder har også et stort behov for å løpe, jage, jakte, vokte, bjeffe - men vi lar dem ikke gjøre det i bebygde strøk. Det er til og med båndtvang store deler av året.

Men kanskje jeg hadde ønsket å skaffe meg en to-tre store hunder som jeg syns skulle få gå fritt, for jeg mener at hunder som får gå fritt blir både lykkeligere og roligere, de blir jo vant til alle slags folk, biler, dyr og så videre. Om naboene mine ikke liker hundene mine så blir jo det deres problem ikke sant? Hunder er flokkdyr som liker å løpe og jakte på ting som er mindre enn dem, er det rett å stenge flotte huskyer inne i hundegård og nekte dem å gjøre det som er naturlig for dem?

Min erfaring er at svært mange hundeeiere slett ikke har hunden sin i bånd i boligfelt heller. Selv ikke når de løper bjeffende mot gråtende småbarn. Gang etter gang.

[Carrera]

Her hvor vi bor er det mange katter, og vi har aldri opplevd dette som noe problem. Snarere tvert i mot, for vi ser ofte at kattene har fanget mus, og det ser jeg som en stor fordel.

Det ligger sikkert litt kattebæsj rundt om, men jeg har ennå ikke opplevd å finne noe som har vært til sjenanse. Da er det verre med de som går tur med hundene sine rundt her, og som ikke gidder å plukke opp etter seg.

Vi har aldri vært plaget med at katter vil inn her.

En tidligere leieboer av oss hadde katt, og denne var av den meget sosiale typen, og hun ville svært gjerne inn her hos oss. Hun viste at ungene her betydde kos. Masse kos. Var flere ganger at hun kom opp på trappa og tydelig ville inn. Men der var vi konsekvente og jaget henne ned fra trappa, og hun fikk ikke noe som helst kos til oss der.

Og det virket. Hun sluttet å gå opp på trappa. Kom vi ut, så satte hun seg ned nedenfor trappa, og der ventet hun til hun fikk kosen sin.

Jeg er ikke noe kattemenneske selv, og kommer aldri til å ha katt. De blir for upersonlige for meg. Men jeg har ikke noe i mot katter og kattehold, så lenge dyrene blir stelt godt med.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Øh.

Det jeg sier er at dette vel neppe kan være NORMEN?
Jeg poengterte forøvrig hvordan jeg selv bor. Som er et veldig vanlig boform i dette landet. Det sto ikke noe sted at dette problemet kun opptrer der man bor svært tett, det ble fremstilt som om dette er et problem der det er en katt innenfor skuddhold av nær sagt alle boliger. Og det tror jeg ikke stemmer.

Jeg har ingen idè om hva som er normen. Jeg vet bare at her vi bor, og i andre tettbyge strøk jeg kjenner til, er katter et stort problem. Jeg har selvfølgelig også venner i tettbygde strøk som sier at det ikke er et problem. Av en eller annen grunn er det alltid de som har katt selv.
Jeg har ikke problem med katt som befinner seg i området der jeg bor, jeg har problemer med katter og etterlatenskapene deres i mitt hus og i min hage.
Jeg synes uansett det blir rart om de som ikke har katteproblemer skal få definere hva som er greit og ikke. Det skulle tatt seg ut om f.eks røykere skulle lage røykeloven...

Hvis man insisterer på å bo i tettbygd strøk med katt, burde man faktisk tatt seg bryet med å gå rundt til hver eneste nabo og spurt om han/hun syntes katter var til sjenanse. Hvis alle svarte nei, kunne man hatt katt med god samvittighet. Hvis bare en nabo ikke syntes det var greit, burde man kvitte seg med katten, eller huset. Å ha katt i tettbygd strøk uten å sjekke med naboer er reinspikka egoisme, og kan fint sidestilles med f.eks røyking på offentlig sted.

Og hva har hunder som ikke er i bånd med dette å gjøre? En gang kom det til og med en øgle opp av et toalett på Nordnes. Betyr det at det er OK for alle å ikke ha kontroll på dyrene sine?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis man insisterer på å bo i tettbygd strøk med katt, burde man faktisk tatt seg bryet med å gå rundt til hver eneste nabo og spurt om han/hun syntes katter var til sjenanse. Hvis alle svarte nei, kunne man hatt katt med god samvittighet. Hvis bare en nabo ikke syntes det var greit, burde man kvitte seg med katten, eller huset. Å ha katt i tettbygd strøk uten å sjekke med naboer er reinspikka egoisme, og kan fint sidestilles med f.eks røyking på offentlig sted.

Problemet med det er jo at det alltid finnes de som ikke liker katter og dermed kanskje vil si nei fordi de rett og slett ikke vil ha kattekrek i nabolaget, selv om de aldri har vært ute for katter som har vært til sjenanse. Det går ikke an å gjøre det på den måten, egentlig. Da får man heller forby katter i tettbygde strøk og ikke gjøre det til en personlig greie på den måten.

Det er jo folk som har katt på landet, feks, og så må de flytte av ymse grunner. Jeg skjønner godt at ikke folk bare "kvitter seg med katten" de er glad i, fordi den muligens kan være til sjenanse for en nabo eller to. Jeg skjønner begge leire, men jeg synes det er litt rart å fremstille en katt som en vare man bare kan kvitte seg med. Den er jo et levende vesen man er glad i og som man gjerne vil beholde selv om man flytter.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Problemet med det er jo at det alltid finnes de som ikke liker katter og dermed kanskje vil si nei fordi de rett og slett ikke vil ha kattekrek i nabolaget, selv om de aldri har vært ute for katter som har vært til sjenanse. Det går ikke an å gjøre det på den måten, egentlig. Da får man heller forby katter i tettbygde strøk og ikke gjøre det til en personlig greie på den måten.

Jeg liker da katter. Jeg tar alltid katter opp på fanget hvis jeg er på besøk hos folk med katt, ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg liker det. Hvis du (og mange andre) fremdeles, etter alle disse innleggene, tror dette handler om å like dyr eller ikke, ja da blir jeg litt matt. And rest my case.

[Dixie Diner]

Jeg snakket ikke om deg og jeg tror ikke helt du skjønner hva jeg skrev? Det å like katter eller ikke er selvsagt et issue her om man skal ha avstemninger i et boligfelt om det å ha katter eller ikke? Selvsagt er man mer tilbøyelig til å si NEI om man ikke liker katter, evt. hater dem? Jeg kjenner flere som sier de haaaater katter, selvsagt er det større sjanse for at DE sier nei til noe sånt enn at jeg gjør det.

[Minerva]

Jeg tror også det er et poeng at de som er glad i katter ikke har like lett for å forestille seg at de kan være til sjenanse som de som ikke er så glad i katter. De som ikke er så glad i katter overdriver sikkert litt, og de som elsker katter underdriver litt. : overbevist: Bortsett fra deg da, rine.

En i nær familie likte ikke katter. Han tok ikke fem øre for å jage dem med tennisballer og vann. Sin egen hund derimot, den plaget da ikke andre? Den trengte ikke å benytte seg av bånd. Den var jo så snill. Selv om det sto skilt om båndtvang ved skog og strand gjaldt ikke det denne lille hunden, for han kjente jo den. Og den var jo så søt, så når den løp bort til andre for å snuse så skjønte de vel at den ikke var farlig?

[Niobe]

Jeg liker katter, jeg. Vi hadde nok hatt katt om vi bodde et annet sted.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg snakket ikke om deg og jeg tror ikke helt du skjønner hva jeg skrev? Det å like katter eller ikke er selvsagt et issue her om man skal ha avstemninger i et boligfelt om det å ha katter eller ikke? Selvsagt er man mer tilbøyelig til å si NEI om man ikke liker katter, evt. hater dem? Jeg kjenner flere som sier de haaaater katter, selvsagt er det større sjanse for at DE sier nei til noe sånt enn at jeg gjør det.

Egentlig burde det jo holde at man ikke liker katter. Jeg kjenner noen som rett og slett synes katter er ekle og ubehagelige, (som mange synes om rotter og slanger) burde ikke de da få slippe å plutselig finne en katt under sofaen sin? Klart man må finne seg i å omgås mennesker og dyr man ikke liker, spørsmålet er vel om man må finne seg i å omgås disse i sin egen hage, eller sitt eget hus?

[Niobe]

Ja, altså selv om jeg liker katter, så vil jeg gjerne helst bestemme selv hvorvidt jeg vil ha en katt inne i huset vårt, eller fem av dem på balkongen. Og samme hvor glad man er i katter, så er det ekkelt med sandkasser og lekeplasser fulle av kattedritt. Jeg kunne ikke la poden leke i sanden der.

[Dixie Diner]

Vanskelig spørsmål, egentlig. For selv om det bor katter i nabolaget betyr ikke det automatisk at de går inn i andres hus eller hager, i hvert fall ikke førstnevnte. De fleste katter er vel for redde til sånt. Jeg har som sagt fått besøk flere ganger jeg, men der vi bodde før var det uhyre sjelden noe sånt skjedde selv om det var mange flere katter der. Jeg synes det blir litt vanskelig om man skal forby naboer å ha katt fordi katten kaaanskje kommer rekende inn i ens hus. Nei jeg vet ikke. Det er en problemstilling jeg ikke har tenkt så mye over, spesielt siden jeg ikke hat katt selv og siden jeg aldri har vært borti de enorme problemene noen nevner her i tråden.
Jeg er ikke en hundeperson (selv om jeg er glad i alle dyr), og er glad for at ingen her i rekkehuset har hund. Jeg liker ikke bjeffing og gjøing på nettene og bæsj utenfor på gata. Men jeg hadde nok ikke vurdert flytting eller noe om en av naboene fikk seg en hund.

[Knerten]

Jeg liker ikke katter. Punktum.
Vi bor i enebolig, men en god del katter i nabolaget. Ikke fryktelig mange, men nok til at det irriterer meg. Naboen vår har katt. En eller to eller tre. Jeg aner ikke. Tror det er to. De bæsjer i vår hage. Jeg hiver vann etter dem og skremmer dem så fort jeg har muligheten til det. Utover det er det ikke tillatt med plaging av dem.
Vi måtte skifte ut all sanden i sandkassen en sommer da vi kom tilbake fra ferie. Da var det masse mark i bæsjen kattene hadde lagt fra seg nedi sanden. Nice. Nå har vi lokk på sandkassen. Tungt, svært, trelokk gemalen måtte snekre. Noe dritt å få av og på. Tungt for bekkenet mitt, men hvertfall er det ikke kattbæsj i sandkassen mer.

På den positive siden lukter det ikke kattetiss hos oss, så da er kanskje katten(e) kastrert da eller?
Men de ligger i putene våre ute. Irriterende med masse svart kattehår der selv om vi ikke er allergiske.

Hadde det vært opp til meg hadde det ikke vært lov med løse katter i det hele tatt, på lik linje med løse hunder.
Og egentlig hadde det vært veeeeeldig fristende å skaffe seg et par tre Kanadagjess, satt dem ut i hagen og informert naboene om at jeg regner med det er greit for dem at gjessene kommer inn i hagene deres for å drite på lik linje med deres katter hos oss. Det hadde blitt ramaskrik.

[Teflona]

Jeg liker katter, men det er et utrolig merarbeid med naboenes katter. De tisser utenfor hos oss, vi drar det inn, vi må vaske matter og annet. De driter i bedene, de ligger i møblene, de kommer inn om vi har døra oppe og går opp i 2.etg (en har vært innestengt hos oss noen timer fordi vi ikke visste at den var der). Ja til innekatter - eller i stort utebur (slik søsteren min har til sine skogkatter).