Er du kristen?

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvis jeg skal være ærlig så interesserer akkurat den biten meg ikke så veldig. Hva som er common sense på detaljnivå, om det er et gen osv. Jeg synes heller ikke det er så relevant i forhold til poenget jeg har prøvd å få fram over flere innlegg. Når jeg sier common sense så tenker på verdier som mange kan samle seg om, som ikke er forbeholdt de kristne.

For det første er det stor forskjell på protestantisk kristen kultur og andre religioner, eller andre kristne kulturer. Og da tenker jeg ikke bare etikk, men måten vi ser oss selv på, hvilke spørsmål vi stiller og enda viktigere hvordan vi stiller dem. Det som til enhver tid er common sense endrer seg over tid og fra kultur til kultur. Common sense er en følelse, som har rot i det som er felles, kultur, språk og tradisjon.

En av verdiene som kom med kristendommen, og som vi tar som common sense i dag er at vi skal hjelpe de svake i samfunnet, alle er like for Gud.

Poenget mitt er egentlig bare at det er lett å glemme hvor kristne vi alle egentlig er. Ikke fordi vi tror at vi er kristne, men fordi vi tenker, handler og snakker som kristne. Ingen snakker mer om personlig overbevisning enn kristne protestantiske mennesker (inkl. ateister og agnostikere).

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Det fikk meg til å tenke på da jeg ble sendt ned på oprasjonsalen. En kvinne skulle til elektivt sectio, papirene var på at hun ikke skulle ha blodoverføring fordi hun var Jehovas vitne. Vel, jeg lister meg inn leverer papirene, hun som tar imot papirene ser litt spørrende ut så jeg sier "Hun er Jehova". Personalet nikker og er inneforstått med det, men fra operasjonsbenken kom det tørt
"Jeg vet at jordmødre har et litt opphøyet syn på fødekvinner, men det var da voldsom til overvurdering".

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

For det første er det stor forskjell på protestantisk kristen kultur og andre religioner, eller andre kristne kulturer. Og da tenker jeg ikke bare etikk, men måten vi ser oss selv på, hvilke spørsmål vi stiller og enda viktigere hvordan vi stiller dem. Det som til enhver tid er common sense endrer seg over tid og fra kultur til kultur. Common sense er en følelse, som har rot i det som er felles, kultur, språk og tradisjon.

En av verdiene som kom med kristendommen, og som vi tar som common sense i dag er at vi skal hjelpe de svake i samfunnet, alle er like for Gud.

Poenget mitt er egentlig bare at det er lett å glemme hvor kristne vi alle egentlig er. Ikke fordi vi tror at vi er kristne, men fordi vi tenker, handler og snakker som kristne. Ingen snakker mer om personlig overbevisning enn kristne protestantiske mennesker (inkl. ateister og agnostikere).

Jeg er rett og slett ikke enig i hverken at common sense er bare en følelse eller at sosialdemokratiet kom med kristendommen.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er rett og slett ikke enig i hverken at common sense er bare en følelse eller at sosialdemokratiet kom med kristendommen.

Uenig med deg, Jesus var helt utenom det vanlige på området. Det er mange grunner for at hans historie ble nedtegnet, en av dem var at han brydde seg ektefølt om de svakeste og de sykeste i samfunnet, med liten tanke på seg selv. Han angrep det sterke regjerende prestedømme, som flådde vanlige folk med handel av offergaver i tempelet. Det var ikke daglig kost å gå foran som de svakes beskytter, og jeg mener mye av grunntanken startet der for hvordan vi tenker i dag.

[Ulvefar]

Ikke kristen. (Muligens lav nyhetsverdi...)
Jeg mener det er en forskjell på å være en del av en kultur som har vært under kristendommens inflytelse i 50 generasjoner, å ha en sosial tilhørighet til kirken, og å være kristen. Det første gjelder alle norskfødte ateister, det andre mange som ikke nødvendigvis tror på det som står i bibelen men deltar i ritualene og religionsutøvelsen uavhengig av eget livvsyn, mens det tredje for meg er en beskrivelse av noen som tror på den kristne lære, dvs i det minste at Jesus sto opp og skaffet tilgivelse for syndene til de som tror på ham. Man kan gå i kirken og tro på en eller annen form for gud uten å være kristen. Ikke sånn å forstå at jeg mener "kristen" er noe man må "gjøre seg fortjent til" å kalle seg, men at det er greit å unngå begrepsforvirring.

Når det gjelder kreasjonister så er miljøet av aktivt misjonerende lite her i Norge, og de som jeg har sett flest ganger ha stand på Universitetsplassen bruker materiale fra Jehovas Vitner. Men det er mulig noen frikirkemenigheter også bruker det samme materialet. De kommer og går uten at jeg helt har oversikt.

Men under overflaten er min erfaring at det er kreasjonistiske elementer i mye av norsk kristendomsutøvelse. Men det er en glidende overgang fra de mest vitenskapsinkluderende, gjerne høyt utdannede og utadvendte, som Fnatten og han hun lenket til over, via alminnelig "kristne by default" og til de ivrigste frikirkene. Selv om de færreste bruker mye tid og energi for å argumentere for kreasjonisme av "amerikansk" type, går man vel oftest til syvende og sist ut fra at verden er akkurat slik den er fordi Gud skapte den slik (muligens med satan som kompliserende faktor, men han er jo selv skapt, osv...). De som forholder seg til evolusjonsbiologi sier stort sett noe av typen "ja, jeg tror jo på evolusjonsteorien, men jeg tror Gud styrte evolusjonen". Noe som plasserer seg på en slags skala fra ren uutalt kreasjonisme (Gud skapte verden slik den er, han bare ville lage litt andre ting før han lagde mennesket) til panteisme (Gud er kansje alle tings årsak og summen av universet, men blander seg ikke inn i naturlovene når ting først er i gang og er slik sett ikke en alternativ forklaring for naturvitenskapen).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Innføringen av kristendommen stod for og drev frem et enormt etisk skille og fremskritt. Det er det historieløst å se bort fra.

Det er det vel heller ingen som gjør?

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Ikke kristen. (Muligens lav nyhetsverdi...)
Jeg mener det er en forskjell på å være en del av en kultur som har vært under kristendommens inflytelse i 50 generasjoner, å ha en sosial tilhørighet til kirken, og å være kristen. Det første gjelder alle norskfødte ateister, det andre mange som ikke nødvendigvis tror på det som står i bibelen men deltar i ritualene og religionsutøvelsen uavhengig av eget livvsyn, mens det tredje for meg er en beskrivelse av noen som tror på den kristne lære, dvs i det minste at Jesus sto opp og skaffet tilgivelse for syndene til de som tror på ham. Man kan gå i kirken og tro på en eller annen form for gud uten å være kristen. Ikke sånn å forstå at jeg mener "kristen" er noe man må "gjøre seg fortjent til" å kalle seg, men at det er greit å unngå begrepsforvirring.

.

Ja, det er godt sagt.