Er dere opptatt av merke?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

Som er et godt argument! :googler Vinderen:

[Litago]

Nei, vi er ikke opptatt av merkeklær.
Det eneste jeg stiller krav til er at poden skal ha varme og gode (vinter) klær og sko.
Det treng nødvendigvis ikke å være det dyreste - eller av noe spesielt merke.
Vi kjøper gjerne fjorårets modeller for å spare noen kroner, evt kjøper skikkelig kvalitetsklær på salg når vi måtte komme over sånt.
Om jakka/buksa/dressen/skoa må stå i skapet å vente i 1,5 år, og kanskje har gått utav "fargemoten" spiller oss ingen rolle for oss, så lenge vi vet at poden er god og heit...

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg er ikke opptatt av merker. I yttertøy og sko kan det hende at vi kjøper litt dyrere, men alt annet er billig.

samme her.

Yttertøy= dress osv. Vanlig boblejakke til å 'gå bort i' altså ikke til daglig lek kommer også gjerne fra hm e.l.

Jeg bruker heller ikke å legge tusenvis av kroner i plagg til meg selv.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

Har googlet.



Her fra.

[mkj]

Jeg må si at jeg skulle ha vært rimelig rik hvis jeg skulle ha kledd ungene mine i de dyreste merkeklærne, rett og slett fordi det finnes så mye annet gøy å bruke penger på.

Minstemann her i huset går stort sett rundt i strømpisen han og er kjempehappy med det.

Noe mer penger kunne jeg sikkert ha brukt på klær til de. De har dårlig utvalg i 'gå-bort-sko' nå på vinteren, men det blir så lite brukt at jeg ikke har prioritert det. Har vi penger til overs vil jeg mye heller reise, kjøpe nye møbler, ta fri, gå til frisøren, kjøpe klær til meg selv.

Men for min del må gjerne andre kjøpe hva de vil. Om de da prioriterer mindre av ting som er viktige for meg og heller kjøper dyrere klær til ungene, evt kanskje de har mye bedre råd - så får det være dems egen sak.

[rine]

Men er det ikke litt sånn at for noen er barn mer statussymbol enn det de er for andre, da? Det er iallfall mitt inntrykk. Vi kunne sikkert hatt råd til at ungene gikk rundt med dyrere klær enn de gjør, så det er ikke misunnelse som gjør at jeg fniser av babyer i Dior-sparkedress og Uggs til en tusenlapp. For meg er det hull i hodet å bruke mye penger på noe man får så utrolig lite igjen for, og man får jo lite igjen for en Dior-dress som er nedgulpet og for liten i løpet av en mnd og Uggs til barn som ikke engang har lært å gå. Jeg tror ikke det er slik at de som kler barna sine i "vanlige" klær nødvendigvis er veldig opptatt av de "indre verdiene" alt det der, men det er vel ingen tvil om at merkeforeldrene er særdeles opptatt av de ytre?

[Skremmern]

Men de aller fleste av oss kjøper og bruker flust av penger på ting man strengt tatt ikke trenger, så hva er greia med barneklær, hvorfor er det så mye verre enn andre ting? (Klær trenger jo man, men kanskje ikke de mengdene som er å finne i norske garderobeskap.) Jeg bruker hvert fall mye penger på unyttige ting. Ting jeg liker.

[mammamia]

Jeg mener det er værre å bruke barn som statussymbol enn en bil.

[007]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Jeg mener det er værre å bruke barn som statussymbol enn en bil.

Men mye billigere.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men de aller fleste av oss kjøper og bruker flust av penger på ting man strengt tatt ikke trenger, så hva er greia med barneklær, hvorfor er det så mye verre enn andre ting?

Tja, kanskje fordi man mener at barna ikke bør være statussymboler på lik linje med f.eks en bil (som noen har nevnt her).

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, kanskje fordi man mener at barna ikke bør være statussymboler på lik linje med f.eks en bil (som noen har nevnt her).

Men er man statussymbol om man har merkeklær? Er jeg et statussymbol om jeg har nyfarget, nyklipt hår (noe jeg ikke har ), ansiktet full av ID-sminke (noe jeg heller ikke har ), Odd Molly kjole (fremdeles ) og støvletter fra Marc Jacob? Eller er det bare barna som er statussymboler fordi foreldrene er opptatt av mote og merke og kler ungene i Dior og molo og Reima?
Og hvor går skille på hvilke merker som putter ungene i statussymbolbåsen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men er man statussymbol om man har merkeklær? Er jeg et statussymbol om jeg har nyfarget, nyklipt hår (noe jeg ikke har ), ansiktet full av ID-sminke (noe jeg heller ikke har ), Odd Molly kjole (fremdeles ) og støvletter fra Marc Jacob? Eller er det bare barna som er statussymboler fordi foreldrene er opptatt av mote og merke og kler ungene i Dior og molo og Reima?
Og hvor går skille på hvilke merker som putter ungene i statussymbolbåsen?

Tja, jeg mener at en baby i Dior-dress er et statussymbol, den har jo ingen annen funkjson enn å være nettopp det. Et barn i Reimadress blir jo noe annet. Reimadressene har jo veldig god kvalitet, og man vil jo gjerne at barna skal være tørre og varme. Ny hårklipp og ID-sminke anser jeg ikke som statussymboler siden det er mer "anonyme ting." Odd Molly er bare status på FP, tror jeg. :dukker:

Ikke lett å si hvor grensen går, vi snakker jo mest sannsynlig om smak og behag her også, men jeg oppfatter babyer og småttiser i rådyre merkeklær som litt sånne "utstillingsbarn."

[Katta]

Er det sånn at hvis man liker nøstebarntøy og danske merkelær for barn, er dette ikke status, men praktisk. Mens hvis man liker fransk barnemote, er dette statusjag blottet for eldlere hensikter? Det litt en diskusjon om hvor mye penger det er ok å bruke på barna, om det er greit å velge ut de barneklærne man liker utseendemessig og om det er greit å betale ekstra for dette, eller om det bare er greit å betale ekstra hvis klærne har spesielle egenskaper som er praktisk nyttige. Blir et plagg forresten mindre statusjagete hvis man har kjøpt det på salg? Jeg ser mange i tråden argumenterer med at klærne er innkjøpt på salg.

Jeg handler en del på pop. Det er dyrere enn H&M, selv om det ikke er av de dyreste klærne. Jeg handler der av tre grunner:

1. rettferdig handel
2. klærne holder god kvalitet og har god passform
3. jeg liker utseendet på dem.

Jeg hadde garantert ikke kjøpt noe der om jeg ikke hadde likt utseendet på klærne. Men hvis det kun var utseendet som gjorde at jeg valgte å handle klær av ett bestemt merke, ville det gjort barna mine til vandrende statussymboler? Kanskje det, jeg har aldri tenkt sånn på det før.

[Katta]

Når det gjelder dior-dresser, jeg aner jo ikke hva de koster selvfølgelig. Men jeg tenker at noen liker dior, andre liker miniature og småfolk. Noen har bildilla, noen interiørdilla, noen vogn- og bæretøydilla og noen liker klær. Og til små babyer er det vel, gitt at funksjonen myk og bevegelig er tilstede, mest utseendet det går på. Vanskelig å argumentere med slitestyrke og vanntetthet på babytøy.

Jeg er litt der at folk gjerne må prioritere dyre barneklær om de vil, det blir først når de snakker enormt mye om denne barnemoten og hvor merkebevissstheten smitter over på ungene at jeg synes det blir i overkant.

[Adrienne]

Det er viktig for meg at ungene mine kan være lenge ute og leke i snøen uten at de blir kalde og våte. Derfor har jeg lagt igjen en del penger i vinterdresser, votter, luer og sko, og de har godt med skifteklær i yttertøykategorien. Dette koster penger, for gode dresser og votter koster penger.

Men inneklær orker jeg ikke bruke tid eller energi på når det kjøpes inn, så der holder det ofte med et raid eller to på nærmeste H&M, Lindex, Cubus e.l. et par ganger i året. Storebrors favorittgenser er en hvit genser kjøpt på Cubus som jeg har strøket på merker av favorittsuperhelten.

Så nei, jeg er ikke veldig opptatt av merkeklær. Ikke for ungene og egentlig ikke for meg heller, selv om jeg eier litt merkeklær type Odd Molly, Chill og den slags.

[mammamia]

Det jeg opplever problematisk er når foreldre bruker barna til å utrykke hva de selv står for. Jeg kan bli like betenkt når foreldre bruker barna til å fronte hvor økologiske og miljøbevisste de lever, som de som dresser de opp i de dyreste merkeklærne eller sender de på altfor mange aktiviteter. Jeg ønsker ikke at ungene våre skal være vår parole på hvordan vi lever livet vårt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, jeg mener at en baby i Dior-dress er et statussymbol, den har jo ingen annen funkjson enn å være nettopp det. Et barn i Reimadress blir jo noe annet. Reimadressene har jo veldig god kvalitet, og man vil jo gjerne at barna skal være tørre og varme. Ny hårklipp og ID-sminke anser jeg ikke som statussymboler siden det er mer "anonyme ting." Odd Molly er bare status på FP, tror jeg. :dukker:

Ikke lett å si hvor grensen går, vi snakker jo mest sannsynlig om smak og behag her også, men jeg oppfatter babyer og småttiser i rådyre merkeklær som litt sånne "utstillingsbarn."

Babyen er kanskje det for deg, men for moren har kanskje babyen bare på seg klær hun liker og synes er pene. Ikke noe mer enn det. Kan til og med hende drakten er en gave? Eller at babyen vanligvis har på seg H&M-klær, men at hun tok seg råd til et plagg som koster litt mer enn vanlig fordi hun liker det.

Jeg trekker ingen slutninger baser på hva foreldre klær barna sine i. Skal jeg gjøre meg opp en mening om noe, foretrekker jeg å dykke litt dypere enn det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Det jeg opplever problematisk er når foreldre bruker barna til å utrykke hva de selv står for. Jeg kan bli like betenkt når foreldre bruker barna til å fronte hvor økologiske og miljøbevisste de lever, som de som dresser de opp i de dyreste merkeklærne eller sender de på altfor mange aktiviteter. Jeg ønsker ikke at ungene våre skal være vår parole på hvordan vi lever livet vårt.

Skal man da maskere alt man mener og tror på slik at ikke noe synes på barna? Jeg er enig med deg i at man ikke skal bruke barna for å fronte egne synspunkter, men barna er tross alt del av en familie og deler familiens livsførsel. Dessverre og heldigvis, alt etter hva det gjelder og øynene som ser. Jeg tror de færreste bruker klærne til ungene til å fronte noe som helst, men hvem vi er og hva vi står for preger forbruksmønsteret vårt. Også når det gjelder barneklær.

[007]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Det jeg opplever problematisk er når foreldre bruker barna til å utrykke hva de selv står for. Jeg kan bli like betenkt når foreldre bruker barna til å fronte hvor økologiske og miljøbevisste de lever, som de som dresser de opp i de dyreste merkeklærne eller sender de på altfor mange aktiviteter. Jeg ønsker ikke at ungene våre skal være vår parole på hvordan vi lever livet vårt.

Hvordan i all verden vil du unngå det?

Her hos oss er barna en del av familien og vi er ganske like og gjør mye av det samme, hele gjengen. Vi voksne liker å sykle = de blir mange sykkelturer, vi voksne liker fotball = det har blitt mange turer på stadion = to av ungene har blitt bitt av basillen og spiller på fotballlag, vi voksne liker å dra på hytta og bruke helgene til skigåing/kjøring = ungene er aktive på ski, vi voksne lager sunn mat = ungene spiser ganske sunt, vi voksne liker å reise = ungene er ganske bereist, vi voksne er ganske merkebevisst og handler en del på nett = ungene har blitt ganske bevisst på hva de vil ha og hva de ønsker deg.
Som du ser er ungene en del av våre liv og påvirkes av oss voksne. Vi er en aktiv familie og barna våre er med på¨mange fritidsaktiviteter (det har heldigvis roet seg de siste årene.) Nå er ikke jeg så opptatt av økologisk mat, men om jeg hadde vært det, så er det klart at dette hadde påvirket barna. Og jeg kan faktisk ikke se at det er noe negativt i at vi påvirker barna våre, så sant påvirkningen ikke er skadelig? Noe jeg altså mener at merkebevisshet ikke er, selv om jeg aldri har kledd barna mine i verken Dior, Versace eller Burberry.