Hva er rot for deg?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Men jeg har ikke sjans til å ta unna her alene, så jeg lever med rotet. Jeg er ikke verdens ryddigste person selv, og resten av familen er verre, og jeg nekter å være husjelp for hele bunchen. Da får rotet bare være.

Skulle ønske jeg klarte å tenke sånn. Jeg klarer ikke å slappe av i rot, og er det rotete rundt meg for lenge, blir jeg skikkelig sur og gretten og rett og slett uspiselig mot alle rundt meg. Jeg ramler helt sammen. Jeg TAKLER ikke rot (hos meg selv). Jeg må hele tiden bruke viljestyrke på å overse rot, siden jeg jo tross alt har mann og barn som ikke er like ryddige som meg, så det ER rotete her til tider. Heldigvis har mannen min lært seg til å se signalene på at jeg er i ferd med å få hysterisk anfall, så da går han rolig igang med rydding uten at jeg har sagt noe (jeg er også med, altså). Ser at dette kan virke verre enn det egentlig er, men vi har det som regel normalt ryddig, så jeg går ikke rundt og er sur altså.

Jeg klarer forresten aldri ALDRI å legge meg uten å rydde kjøkkenet først. Jeg får helt paddesjokk når folk kan la middagsrester og mat og alt stå på kjøkkenbord og benker til dagen etter eller lenger. Jeg må sette ting i oppvaskmaskinen og vaske før jeg legger meg, takler ikke å stå opp til skittent og rotete kjøkken. Jeg har prøvd noen ganger, men det har resultert i at jeg har ligget og vridd meg og faktisk stått opp igjen for å rydde.

Klær som henger over trappegelendere og lignende er også noe jeg ikke har sansen for. Eller strødd utover gulvet en eller annen plass, med mindre man ikke har skapplass og pusser opp eller noe. Da er det jo en unntakssituasjon. Jeg må brette klær og få dem inn i skapet med en gang de er tørre. Skapet er rotete inni da, jeg tar stort sett en ryddeøkt 3-4 ganger i året, men så skal mannen min legge klær i skapet og så er det like ille igjen. Men det er inne i et skap, så det går greit.