Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Siden jeg er en av dem som en lang periode i livet mitt valgte å stikke fingeren i halsen, sliter jeg litt med å se sammenlikningen din mellom det å kaste opp julemiddagen på do mens tårene renner (stille, stille så ingen hører) og det å kjøpe en 2 ukers luksusferie til Bali med penger man ikke har. Sorry.

Rent bortsett fra det synes jeg det av og til virker som om vi er så veldig glade i kaste diagnoser og sykdomsbilder etter alle som bare rett og slett gjør sinnsykt idiotiske ting. Som for å fri folk fra å måtte ta ansvar for valgene sine. Nei, jeg synes kanskje ikke synd på de som bruker lånte penger på LUKSUSVARER. Jeg synes derimot synd på familiene deres og eventuelle andre det går utover. Mennesker som havner i øknomisk knipe av årsaker de ikke selv kan forhindre, blir noe helt annet i min bok.

Jeg er enig i at man ikke skal unnskylde alt, kaste diagnoser eller folk og frita dem all skyld. Men jeg synes tross alt dét ofte er bedre enn all denne fordømmelsen som ofte florerer. Du valgte å stikke fingeren i halsen, men det å ha bulimi er faktisk en klassifisert sykdom man ikke bare kan skjerpe seg fra, og shopoholisme (?) er også en sykdom, en avhengighet. Overspising er også det, selv om mange synes det er kjekkere å tenke på overvektige som late og dumme fordi de ikke bare tar seg sammen. Jeg synes det kan sammenlignes helt fint. Det gjelder dermed sagt ikke alle, men vi VET ikke hvem det gjelder. Jeg kan også sitte og himle litt over at folk kan kjøre seg SÅ på trynet økonomisk for det er noe jeg og min mann aldri kunne gjort. Men jeg klarte å legge på meg 60 kg i løpet av noen år slik at jeg måtte ta vektoperasjon for å få dem bort. Det er det nok mange som himler over, det også.