Nettroll

[tink]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er det som er litt kjipt for de som kanskje ønsker å bevare litt anonymitet også. Som kanskje ikke ønsker å delta på treff eller lignende. Man blir ekstra sårbar der andre har erfart at "folk hadde nok trodd at jeg er et nettroll, men heldigvis er det noen som har møtt meg i RL". For det har jo flere sagt her i tråden.

Hva om de ikke hadde noe ønske om å delta på treff? Hva om de følte at bevaring av en viss anonymitet i RL var en forutsetning for å kunne dele på nett? Tenk på alle de finingene som kanskje ville ha blitt skvist ut av FP i spekulasjoner og trolljakt.

Jeg synes det er dumt dersom man skal la grad av anonymitet være vanntesten her. En ting er jo at noen tror noe er usant etc. Men trollanklager handler jo også mye om hvilken intensjon man tillegger folk. Og det som i utgangspunktet er et godt råd om å "ikke mate trollet" blir da i realiteten utfrysing av en høyst reell person i en høyst reell krise.

Er det virkelig verdt det? Må vi knuse noen egg underveis for å lage omelett? Er det å få has på et og annet troll så verdifullt at vi glatt ofrer noen av oss?

Jeg er veldig enig i det du sier her:
Jeg har forøvrig også blitt mistenkt ved et par anledninger. (Uten at jeg vil være så respektløs å påstå at mine og dine erfaringer er like ellers. Tro for all del ikke det!) En av gangene var det i grunnen ikke så ille. Jeg hadde nemlig gjort noe så uvanlig (dengang) som å dra hjem noen timer etter en fødsel. Dum og glad som jeg var startet jeg en tråd på DOL om at sønnen min hadde blitt født den natten/morgenen. Ungen sov, jeg var stolt og hadde nok ropt det fra hustakene om jeg hadde giddet og klatre opp dit.

Resultatet var jo masse spekulasjoner. Dette var jo før tidlig hjemreise ble noe flere gjorde. Og hva for en mor var jeg egentlig, som satt ved dataen så kort etter fødselen? Hvis det i det hele tatt hadde vært noen fødsel. Nei, en nybakt mor oppfører seg nok ikke slik. Hun blir på sykehuset i 3 dager og fokuserer all sin oppmerksomhet om amming og baby i de første ukene. Selvsagt. Jeg var nok fake. I en periode etter det ble innleggene mine om barnet og familien min som regel fulgt av en anonym "verden vil bedras"-kommentar. Heldigvis hadde jeg noen fininger i det forumet å støtte meg til. Litt kjipt var det jo allikevel.

Men det er overhodet ingenting i forhold til å bli mistenkeliggjort når det føles som om livet går i stykker rundt deg.

Så der synes jeg vi skal være ekstra forsiktige og respektere at folk har forskjellige grenser og ønsker mtp. privatliv. Når de står til knes i en krise. Kanskje spesielt i forhold til barns medisinske tilstander, behandlinger etc. Man blir sårbar på en helt annen måte i en sånn situasjon enn man gjør ved f.eks. en gledelig begivenhet som barnefødsel og lignende.