Til Vimsen, Bergljot + andre interesserte

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nå ja. Jo, det kan kanskje være det, men når perfekt brukes i denne sammenhengen er det en antydning om at vedkommende selv tror hun er perfekt (men egentlig ikke er det), og derfor kan tillate seg og rakke ned på alle andre som ikke er det. Ikke akkurat positivt ladet spør du meg.

Du sier "bli kalt en dårlig mor". Som flere her sier er det sjelden at noen virkelig har blitt bokstavelig talt kalt en dårlig mor.

Du sier også "Tja, jeg synes ofte at insinuasjoner om dårlige mødre er lette å "lese" og mange ganger er det veldig gjennomskuelig hva man prøver å antyde." Og jeg tror det er her problemet ligger. Med en gang noen er kritiske til deres valg "leser man mellom linjene" at man er en dårlig mor. Altså finnes det ingen mellomting. Enten er folk hjertens enige i alle valg man tar ("bare du vet best hva som er bra for ditt barn"), eller så mener de at man er en dårlig mor. Ikke være enig = anklage for å være en dårlig mor. Derfor er veldig mange fryktelig dårlige på å ta kritikk. Piggene kommer ut med en gang, og de leser alskens anklager og insinuasjoner "mellom linjene".

I stedet for å tenke over kritikken kastes det kjapt ut meldinger som "så bare fordi jeg ikke gjør det samme som deg så er jeg en dårlig mor?" og "fint at du selv er så perfekt da, så du kan fortelle andre (dårlige mødre) hva som er det eneste riktige" og her er det uttrykket brukes mest. I selvforsvar. Og helst mot folk som linker til fakta, undersøkelser etc, av folk som ikke egentlig har flere argumenter. Det er IKKE den som skrev kritikken som har antydet eller kalt noen for dårlig mor.


Jeg er bare drit lei av de frasene der, og diskusjoner som går over i dette. Det må da gå an å se litt nyansert på ting. Jeg er sikker på at mange kan kritisere valg jeg gjør i forhold til ungen min, UTEN at hesikten er å kalle meg dårlig mor, eller å framheve seg selv som perfekte.

Hensikten min var ikke å forsvare slike tullete innlegg som jeg selvfølgelig også har lest mange av. Men jeg har lest nok av innlegg der man opphøyer sine egne valg og har såpass sterke ordvalg om de som velger noe annet, at jeg blir mer provosert av det enn noen tåpelige "kaller du meg en dårlig mor nå da?" Jeg har lest og deltatt i flere lignende tråder som dette, og jeg skjønner at man fokuserer på forskjellige ting og blir provosert av ulike vinklinger. Jeg blir altså mest irritert over de som har veldig sterke meninger med sterke ytringer om enkelte valg. Hadde de nyansert seg litt, så hadde jeg heller ikke følt at det ble antydet eller insinuert noe. Når man f.eks høylytt "skriker" om hvor forferdelig uansvarlig, lite gjennomtenkt og "på grensen til barnemishandling" så er min tanke ikke langt fra at de faktisk mener at personene er dårlige mødre. Samtidig som man framhever hvor mye man har tenkt gjennom sitt valg og hvor mye tid man har brukt på undersøkelser og forskning på temaet. Jeg finner det rett og slett usmakelig, akkurat som jeg synes dårlig skjult skryt i RL er ganske så lite sjarmerende.