Verdens sterkeste barn

Jeg burde absolutt holdt meg i Russland. Når jeg tenker meg om så har ikke Norge gitt meg noe som helst. Hvis jeg bare kunne hatt denne friheten til å velge og slippe å komme til dette landet. På 11 år har jeg opparbeidet meg mer enn de fleste nordmenn i min alder kan drømme om. Jeg har et hus, en bil, to katter, mange venner og en bred omgangskrets. Om en måned vil jeg selge huset og kjøpe meg en campingbil eller noe og dra en tur ut i verden. Jeg tar kattene mine, et kamera og beste vennen min med meg. Jeg ser frem til å ta igjen det jeg tapte ved å komme til Norge. Jeg ser frem til å se alle barndomsvennene mine igjen. Jeg vil alltid se frem til å leve.

Det er jo tydelig hvor alle tapere samler seg. Det er noe med dysleksi... Jeg mener at dysleksi omfatter også motvilje til å prøve å forstå et poeng. Det gjør det ikke lettere at mange skoleelever i Norge sliter med å lese når barn begynner å lære språket så sent. Innstillingen om at ingen skal være bedre enn andre bidrar til en god felleskapfølelse. Så god at det er vanskelig, ja, nesten umulig å godta at en unge fra Romania er annerledes. For det er det han er, ingenting annet. Hvis han trives med det han gjør vil verden se en ny idrettsstjerne om noen få år. Norge har ingen stjerner, alle er jo like... De som er annerledes, de reiser bort. Ellers blir de jo overkjørt av fellesskapet.

Ha en strålende kveld.
Winall Youget