Opprinnelig lagt inn av safran, her.
Ja, men her forutsetter du jo at tilpasset opplæring til alle følger med innføring av karakterer. Jeg mener at det er helt feil å innføre karakterer - begynn heller med å sikre tilpasset opplæring til alle.
Ja, jeg synes at det er en forutsetning at tilpasset opplæring skal følge innføring av karakterer. Jeg mener at karakterer skal være motiverende for barna, ikke demotiverende. Og egentlig, sånn teoretisk sett, har vi vel tilpasset opplæring i Norge. Det er vel kanskje bare evnen til å gjennomføre det som mangler. Men sånn går det kanskje når vi tror vi er best, da er det ikke behov for forbedring? 
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
Jeg syns karakterer kan være en håndfast og konkret måte å gi tilbakemelding på, i en ellers solid og bra tilpasset opplæring. Men norsk skole har visst et stykke å gå før karakterer kan være til noe særlig nytte.
Derimot syns jeg ting som ligner på "svømmeknappen" kan være en tanke. Altså noe man oppnår når man har lært seg noe vanskelig. Gangesertifikat, for eksempel. Men igjen, det må inngå i en bra helhet.
Så lenge det finnes skoler der man kan si at "på vår skole regner vi fra venstre til høyre, så 2+3*5 =25!!", så blir jo alt dette bare meningsløst.
Ja, jeg tror dessverre også norsk skole har et stykke å gå før man kan innføre karakterer. Det er er par-fem andre ting man kanskje bør få stell på først 
Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.
Milfrid: Jeg vet ikke noe om din datters skoleerfaring her i Norge, men alle skolebarn har lovfestet rett til individuell opplæring helt ut Vgs.
Etter 14 år i barneskolen kan jeg trygt hevde at det blir bedrevet mye god individuell opplæring helt uten karakterer i norske klasserom.
At datteren din fikk sine A'er vurdert etter tilpassede mål er jo kjempefint all den tid det er slik at man gir karakterer til så små barn i USA. Men om dere blir noen år i landet, kommer det en dag da hun får karakterene sine målt ut fra de samme kompetansemålene som alle andre, og skulle det bli både C'er og E'er og sånn da, så kan jeg tenke meg at det vil være alt annet en motiverenede og oppbyggelig for et barnesinn.
Bare tanken på karakterer i barneskolen gir meg vondt i magen.
Det er godt mulig at det er en lovfestet rett, og det ble gjort et tafatt forsøk etter mye om og men, men jeg tror muligens ikke læreren var motivert nok, for å si det sånn. Her er lærerne supermotiverte, all den tid de får bonus om klassen deres gjør det bra, og hele skolen premieres om snittet for skolen er bra. Da blir man plutselig veldig motivert for å også få med seg de som sliter, gitt... Da blir "alle kan ikke være like flinke"-holdningen erstattet med "vi skal i alle fall sørge for at du gjør det så godt du kan".
Datteren min går i tredje klasse (norsk fjerde), og det er ikke så lenge til hun skal ha karakterer uansett. Opplegget her er slik at om man trenger tilpasset opplæring, så får man det, og karakterer deretter. Det endrer seg ikke om hun kommer høyere opp så vidt jeg har forstått. Skolen har nemlig ingenting å tjene på det, all den tid de evalueres ut fra elevenes karakterer. Derfor er det en fordel for dem at elever som trenger ekstra hjelp, får det i "mappen sin", slik at de kan evalueres ut fra at de har ekstra behov. Og derfor slippe å bli C-elvever. De som får C'er, er så vidt jeg har forstått de som har evnene, men ikke viljen til å prestere. I Norge brukes karakterer i langt større grad til å si noe om hvor god man er på en skala. Jeg vet ikke om jeg liker det så mye bedre, for dem som sliter.
Og barnesinnet har hun jo fremdeles når hun kommer på ungdomsskolen i Norge. Det må være enda værre og tro at man er kjempeflink, og så plutselig få Ng og Lg. Jeg klarer ikke helt å se forskjellen, for å være ærlig. Skal man ha karakterer, kan man like gjerne ha det hele veien. Jeg får overhode ikke vondt i magen av det. Men jeg får fryktelig vondt i magen når jeg tenker på hvor ekstremt dårlige skolen (den jeg har erfaring med) er på tilpasset opplæring.
Min erfaring med skolen i Norge og skolen her? Jeg har et blogginnlegg om det, men jeg vet ikke om du har tilgang? Uansett. I Norge mistrivdes datteren min dypt og inderlig. Hun slet med lesing og matematikk, og så at "alle andre" ikke gjorde det. Hun følte seg dum, selv om hun møtte null forventninger til å klare ting. Det ble (etter to år!) snakket om tilpasset opplæring, men det fungerte dårlig i praksis. Klasseromsituasjonen på skolen hun gikk på var håpløs for ei med konsentrasjonsproblemer. Og hun lærte lite og ingenting.
Her i USA møter hun masse forventninger. De har prøver og tester hele tiden. Hun er ligger etter, men det er fremdeles noen som forventer at hun skal gjøre sitt beste ut fra der hun er, og at hun skal forbedre seg. Hun får tilpasset undervisning (ekstraundervisning, lavere krav til hva hun skal prestere). De tester også for å se hvilket nivå hun ligger på, og hva hun trener av ekstra hjelp (i Norge ble hun også testet, det ble konkludert med "umodenhet", og så ble det med det 
).
Vi var skitnervøse da vi sendte henne på skolen her, for vi visste jo hvor stort fokus det er med karakterer, hvor mye disiplin det er osv osv. Men hun elsker det! Hun stortrives med at det blir stilt krav til henne, at det forventes noe av henne, og hun er overlykkelig når hun får til noe. Hun får ikke alltid A eller 100%. Men da får hun skryt for det hun fikk til, og beskjed om at om hun bare øver mer, så får hun det bedre til neste gang. Og det stemmer jo. Karakterer og tilbakemeldinger på arbeidet hun gjør er Den Store Motivasjonsfaktoren for henne.
Og klasseromsituasjonen 
Stille og rolig, unger som kun visker til hverandre, sitter på pulten sin. Da er det hakket lettere å konsentrere seg, gitt.
Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.
Man kan ikke kvele regjereringen for at kommunene ikke gjør jobben sin. Og full barnehagedekning er ikke 100%, det er 80% (eller deromkring).
Makspris er fine greier. Det er for øvrig FORTSATT behovsvurdering, slik at de som tjener mindre enn enn gitt sum, får lavere barnehageregning.
Det finnes en ting jeg er veldig enig med Rødt i. Det er at det ikke burde være lov å bli millionær på å drive primære velferdstjenester som barnehage og sykehjem.
ja, jeg vet at man definerer full barnehagedekning som 80%, og det er umåtelig provoserende å bli møtt av "vi har full barnehagedekning" når man står uten plass selv. Tro meg, jeg har prøvd
Selvfølgelig kan man skyte regjeringen for at kommunen ikke gjør jobben sin, all den tid regjeringen jo tar æren når kommunene gjør jobben sin 
Og nei, makspris er ikke fine greier. Som du sier, de som trenger det, får fremdeles lavere regning, bare over et annet budsjett. De som tjener på det er de som hadde hatt råd til å betale mer for tjenesten. Jeg ville heller betalt mer, og fått en bedre tjeneste, for å si det sånn. Hvorfor er det et mål at barnehageplas skal koste det samme for alle? Altså i terorien, som du også sier er det fremdeles ikke sånn i praksis...
Og jeg mener at man skal kunne bli milionær på hva som helst, så lenge man yter en god tjeneste, som folk er villig til å betale for. Så lenge staten driver et konkurrerende tilbud som holder en god (ikke "akseptabel") standard som er tilgjengelig for alle. La de som vil sende barna sine på kostskoler, for å si det sånn 
10-09-09, 18:07
Trådet visning