Hvordan kan norsk skole forbedres?

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Her kunne jeg forsåvidt skrevet mye, men jeg tror blant annet at skolen må tenke nytt om hva som skal til for å møte den enkelte elev på dens premisser. Vi har alle ulike læringsstrategier og ulike måter å lære på, men til tross for mange fine pedagogiske teorier og nybrottsarbeid er det en læringsmetode som dominerer i norsk skole: Lærerne messer og elevene lytter (eller later som) og pugger.

Da tror jeg det er lenge siden du har vært elev.... Den forrige læreplanen, L97, la jo nesten helt bort formidlingen. Nå skulle lærerene være veiledere, og læring skulle skje ved prosjektarbeid "naturlig undring" og ved å legge forholdene til rette for elevene. Jeg er for variasjon, men å utelate formidlingen blir helt feil. Vi må tåle at ungene innimellom får servert sannheter, og gjennomgå teoretisk stoff. De landene som gjør det best i slike tester, er nettopp de som har "gammeldags" formidling, ibundet en høy arbeidsmoral, respekt for autoriteter og en høyere respekt for læreryrket i samfunnet.

Sånn rent konkret, mener jeg det er mange svakheter i dagens skole. Svakhet nr 1 er likhetstanken. Det er umulig å skulle undervise 30 elever som er på omtrent 30 ulike nivåer på samme måte. Alle elever skal i dag gå på samme skole, og i samme klasse. Spesialskoler og spesialklasser er tabu. Samtidig reduseres ressursene til spesialpedagoger og tiltak til enkeltelevene -fordi læreplanene slår fast at "alle elever skal få tilrettelagt opplæring i klassesituasjonen". Det er en fin tanke at alle skal kunne få lære på sitt nivå sammen med den aldersgruppa di hører til i. MEN, det er utopisk å tro at en enkelt lærer kan klare å møte alle på deres nivå i alle timer -særlig der det er snakk om store lærevansker. Læreren sliter med konstant dårlig samvittighet samt følelsen av å ikke strekke til, og elevene som sliter blir mer og mer frustrert over at de ikke klarer det de andre gjør. Mange viser frustrasjonen i negativ adferd, og: voila! du har en klasse med adferdsproblemer i tillegg. I tillegg til at de svake ikke får den hjelpen de trenger, blir de sterke elevene sittende å kjede seg. I en skole der ressursene er knappe, er det ingen som tør å gi de sterke ekstraundervisning eller tilpassede opplegg som krever ressurser. Det er tross alt viktigere at alle kommer seg velberga gjennom, enn at de som er smarte får tilstrekkelig med utfordringer. Synd, men sant.

De som nå sier at skolene har fått økte ressurser, og at dette bare er et prioriteringsspørsmål har feil. De økte ressursene dekker ikke engang opp for lønnsveksten. Det er først og fremst på grunn av økte lærerlønninger, økte utgifter til fritt skolemateriell, økte vedlikeholdsutgifter, generellt økt lønnsnivå for alle yrkesgrupper som spiser opp bevilgningene. Skolene har nå hele budjsettansvaret. Dermed faller alle lønnsutgifter på skolen og deres budsjett (mens vi tidligere var lønnet av kommunen).

En annen svakhet, er nettopp skolens ledere. Her har forbundet vært en stor brems! Med så mange nye oppgaver for rektorene, burde man hatt lederutdanningskrav, samt egen økonomisk ledelse ved skolen. Pr i dag må rektorer ha pedagogisk utdanning.

Politikere som ikke lar læreplaner sette seg, og som hele tiden har visjoner om å bli den ministeren som revolusjonerer skolen, er heller ikke bra. For det første brukes da veldig mye ressurser på nye bøker og kursing i ny plan, istedenfor på andre ting. For det andre er mange omlegginger og stort fokus på dette i media med på å undergrave skolens rykte og autoritet. Når "alle" sier at skolen MÅ få nye planer fordi den er så dårlig, vil det gjøre noe med opinionen. Det blir legitimt å si at skolen er dårlig, og det smitter over på elever og gjør noe med respekten og arbeidsiveren (både hos elever og lærere).

Ellers er jeg helt enig i at lærere må få bedre muligheter til etterutdanning! I de 8 årene jeg var lærer i ungdomsskolen, fikk jeg avslag hver eneste gang jeg søkte om å få gå på kurs -selv om de var gratis. Selv om kurset ikke kostet, måtte de jo sette inn vikar for meg.
Akkurat den biten er mye bedre i videregående, der jeg nå jobber. Generelt er videregående bedre i forhold til alle de punktene jeg har listet opp -vi står litt friere enn grunnskolen.

Til slutt må jeg få si EN ting om disse testene:
I Norge er ALLE elever med på testene, etter tilfeldig utvelgelse. Det vil f.eks si at man kan teste elever i morsmålet sitt som kanskje kun har vært i Norge i noen uker, du får testet mattekunnskapene til en dyskalkuliker osv.
I de andre landene som er med i testene, testes kun normalskolen. Det vil at innvandrerklasser og spesialskoler ikke er med på testene. Det er kun i Norge at alle elever, uavhengig av evner og mestringsnivå, går i normalskolen og på det klassetrinnet man skulle gått på ihht alder.

(nå skal jeg begrense meg, for jeg kunne skrevet laaaaaaaaaaangt og lengre enn langt).