Fastlegene skal få mindre makt i forhold til sykemeldinger

[bina]

Litt på siden, egentlig, men jeg oppfatter at det ligger mye gamle tankemønstre i dette også. Når en person går til legen med en helseplage eller et problem, så er legen myndighetspersonen. "Hvis legen sier det", ja så gjør vi det. Hvis legen "vil sykemelde", så er det få som sier i mot. Men samtidig tror jeg at legene også syns det er vanskelig, for de opplever at pasienten kommer med en forventning om sykemelding.

Jeg oppfatter også at mange overser den delen av sykemeldingsblanketten som handler om "vurering av arbeidsmulighet". Man er blitt vant til at "er jeg syk, så er jeg syk", og da er det best å være hjemme.

Jeg var på et seminar i regi av NAV, hvor en mann uttrykte det slik: "Hvis jeg har skadet en finger, skal jeg da bli hjemme med den syke fingeren, eller gå på jobb med de ni friske?".

Sånn tror jeg ikke det er vanlig å tenke for veldig mange. Tilrettelegging tror jeg mange arbeidstakere går ut i fra at er negativt, og noe arbeidsgiver slett ikke vil "godta". Hvis arbeidsgiver foreslår tilrettelegging, så oppfatter den sykemeldte arbeidstakeren at arbeidsgiver mistror, forsøker å overprøve legen, og "plager" en når en er syk.

På sykemeldingsblanketten står det:

Sitat:

Er det medisinsk sett mulig å være i tilrettelagt arbeid eller aktivitet i perioden(e) du vurderer?

Og svært ofte krysser legen på "Nei". Likevel er arbeidstakeren i stand til å stelle litt i hagen hjemme hos seg selv, dra på handletur, vaske litt i huset, besøke slektninger. Arbeidstakeren kan både sitte, gå, lese og skrive. Hvorfor er det da umulig å være i "tilrettelagt arbeid eller aktivitet"?

Jo, fordi arbeidstakeren TROR at "tilrettelagt arbeid eller aktivitet" er ensbetydende med å utføre sin vanlige jobb, uten tilrettelegging, på fulltid, og uten at noen tar hensyn. Noen tror også at det er bedre at de blir hjemme hvis de ikke kan yte 100 %, fordi da kan arbeidsgiver ta inn vikar, og så slipper kollegene ekstra belastning som følge av at en ikke greier å yte maks.

Det krever en stor mental omstilling for en sykemeldt arbeidstaker for å snu fokuset fra "den syke fingeren" og over på "de ni friske". Det krever en stor omstilling å se at "jeg kan gjøre NOE".

Hvis jeg kan sitte i godstolen og løse sudoku og greier å gå i postkassen, så greier jeg antagelig å jobbe en time eller to også, hvis jeg får en tilrettelegging for det.

Men DET er en lang vei å gå.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvis jeg kan sitte i godstolen og løse sudoku og greier å gå i postkassen, så greier jeg antagelig å jobbe en time eller to også, hvis jeg får en tilrettelegging for det.

Jeg tror det kanskje er der mange ofte misforstår? "Klarer han det klarer han sikkert det også". For noen består kanskje valget av å enten eller, snarere enn både-og?

Det man da kanskje tenker er at den energien brukt på arbeidsplassen akkurat da, vil gi et dårligere resultat enn om man bruker det på å f.eks. ringe en venn. Den dagen man derimot kan klare begge deler, kanskje med moderasjon begge steder, da kan det absolutt være på sin plass med noen timer på arbeidsplassen.

Men jeg tror det ofte kan være slik at man ser at noen får til noe og tror det handler om generelt funksjonsnivå, når det i realiteten er snakk om prioritering og knappe ressurser.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg tror det kanskje er der mange ofte misforstår? "Klarer han det klarer han sikkert det også". For noen består kanskje valget av å enten eller, snarere enn både-og?

Det man da kanskje tenker er at den energien brukt på arbeidsplassen akkurat da, vil gi et dårligere resultat enn om man bruker det på å f.eks. ringe en venn. Den dagen man derimot kan klare begge deler, kanskje med moderasjon begge steder, da kan det absolutt være på sin plass med noen timer på arbeidsplassen.

Men jeg tror det ofte kan være slik at man ser at noen får til noe og tror det handler om generelt funksjonsnivå, når det i realiteten er snakk om prioritering og knappe ressurser.

Jeg tror at i svært mange tilfeller så er det fullt mulig for folk å være på jobb, dersom de får f.eks. redusert arbeidstid og tilpassing av arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen. Men i noen tilfeller går ikke det, selvsgt. Likevel tror jeg bestemt at flertallet vil kunne jobbe, hvis de mentalt innstiller seg på å jobbe med den delen av kroppen som er frisk, i stedet for å fokusere på det som er sykt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror at i svært mange tilfeller så er det fullt mulig for folk å være på jobb, dersom de får f.eks. redusert arbeidstid og tilpassing av arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen. Men i noen tilfeller går ikke det, selvsgt. Likevel tror jeg bestemt at flertallet vil kunne jobbe, hvis de mentalt innstiller seg på å jobbe med den delen av kroppen som er frisk, i stedet for å fokusere på det som er sykt.

Amen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror at i svært mange tilfeller så er det fullt mulig for folk å være på jobb, dersom de får f.eks. redusert arbeidstid og tilpassing av arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen. Men i noen tilfeller går ikke det, selvsgt. Likevel tror jeg bestemt at flertallet vil kunne jobbe, hvis de mentalt innstiller seg på å jobbe med den delen av kroppen som er frisk, i stedet for å fokusere på det som er sykt.

Det tror jeg du har helt rett i.

Min erfaring er at arbeidsgiver ikke er så veldig interessert i det. Da jeg jobbet som tegner og fikk musearm etter 15 år i jobben så var det ingen mulighet for å få andre arbeidsoppgaver. Bedriften jeg jobbet for var blitt så spesialisert at det vi drev med var tegning på data. Noen år før var det andre tider. Da kunne vi variere med å jobbe ute også, men etter omorganiseringer så var det mindre muligheter.

Nå som jeg er kreftsyk og vil tilbake i jobb er det viktig for meg å få en myk start for å finne ut hva jeg klarer å jobbe. Jeg er lærer og skolen er så presset på ressurser så jeg vet at det er vanskelig å ta for mange hensyn. Jeg håper å få en avtale med NAV om at de kan betale for meg i en overgangsfase så jeg kan gå utenpå en kollega og se hva jeg kan jobbe. Det minsker presset på meg og det blir mer positivt for alle parter. Ingenting galt om skolen jeg jobber på. De er veldig imøtekommende, men har også sine rammer.

Det har de siste årene vært lettere for uføretrygdede å gå tilbake i jobb om helsa har tillatt det. Før var man uføretrygdet for resten av livet, men slik er det heldigvis ikke nå. Det burde også være slik for sykemeldte at de kan få prøve seg i jobb uten for mye press og stress. Det må føles "ufarlig" å gå på jobb, og ikke for mye press. Jeg tror man gjør vondt verre om man presser noen i jobb om de ikke er klar for det. Det må være et mildt press og en må få den tid man trenger til å modnes med tanken. Dette er for de det passer for. Noen trenger absolutt ikke noe press. De må få fred.