Fastlegene skal få mindre makt i forhold til sykemeldinger

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det er bra at det settes inn ressurser for å få folk tilbake i jobb. Men skal staten nærmest umyndiggjøre fastlegene? Fastlegene møter menneskene og ser helheten. Gjennom NAV har jeg sett hvordan byråkrater som ikke kjenner meg velter ut sine fordommer mot oss som havner i systemet i sine brev. Mens NAV lokalt, som kjenner meg, vet og sier klart ifra til meg at de vet jeg er troverdig og har prøvd å ordne opp.

Ved at et "overformynderi" skal komme inn i saken så blir det mer byråkrati og flere synsere. På mange måter kan jo det være bra, men burde ikke fastlegene kunne få den tilliten at de vet hva pasienten trenger og ser helheten?

Men, der har du hele problemet. Fastlegene har kanskje ikke forvaltet denne tilliten på best mulig måte. Det får jo ingen konsekvenser FOR DEM hvis de ikke setter inn tiltak for for å få folk tilbake i jobb. "Ta vare på seg selv" er ofte synonymt med at sykmeldte bare blir gående hjemme i månedsvis, uten NOEN som helst form for oppfølging eller råd om hvordan de skal mestre den sykmeldte hverdagen... Dessuten så kan det ikke være noen nyhet at sykmeldinger for mange ikke alltid har årsak i SYKDOM, men heller f.eks problemer rundt oppsigelser, pemiteringer, arbeidskonflikter som bør kunne løses med dialog fremfor 4 ukers fullt fravær...

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men, der har du hele problemet. Fastlegene har kanskje ikke forvaltet denne tilliten på best mulig måte. Det får jo ingen konsekvenser FOR DEM hvis de ikke setter inn tiltak for for å få folk tilbake i jobb. "Ta vare på seg selv" er ofte synonymt med at sykmeldte bare blir gående hjemme i månedsvis, uten NOEN som helst form for oppfølging eller råd om hvordan de skal mestre den sykmeldte hverdagen... Dessuten så kan det ikke være noen nyhet at sykmeldinger for mange ikke alltid har årsak i SYKDOM, men heller f.eks problemer rundt oppsigelser, pemiteringer, arbeidskonflikter som bør kunne løses med dialog fremfor 4 ukers fullt fravær...

Det er vel ikke fastlegene som skal sette i gang tiltak for å få sykemeldte i jobb? Det er NAV som gjør det. Jeg har vært sykemeldt i snart et år nå. I mars fikk jeg brev om at jeg hadde plikt til å møte arbeidsgiver og NAV for å finne en løsning for å få meg tilbake i full jobb. Jeg hadde gått fra 100% jobb til 80%, 60% og var da på 40% jobb. Nå møtte jeg opp, men ikke NAV. De hadde ringt avbud så det ble ikke noe møte. Men poenget mitt er at NAV er de som har møtene. Fastlegen er i blant på slike møter, men det mer vanlige er NAV, tror jeg.

Jeg skjønner når du nevner oppsigelser og arbeidskonflikter osv. som årsak til sykemelding. Det kan man jo ikke sykemeldes for da. Ofte når folk sykemelder seg i slike saker så har de hanglet og gått over lang tid. De har visst at det ville skje f.eks. oppsigelse, men ikke hvem og de har derfor holdt ut i jobben i håp om å beholde jobben. Når beskjeden kommer om at dem mister jobben går "lufta ut av ballongen". Det må være en medisinsk grunn for å bli sykemeldt.

Min mann blir ikke sykemeldt nå som jeg er kreftsyk. Selvom jeg en periode var totalt avhengig av å ha ham hjemme så fikk ikke han sykemelding til det. Han måtte ha en egen diagnose for å kunne hjelpe meg. Da skriver legen gjerne "situasjonsbetinget depresjon" for å sykemelde.

Det er mange som dømmer folk som er sykemeldt, men jeg tror at de fleste som er sykemeldt har en gyldig grunn. Mulig jeg er naiv, men jeg tror på folk. Jeg har tillit til at fastlegen kjenner sin pasient noenlunde og vet om det er sant det han/hun sier.

[vimjer]

Synes forslaget er godt. Jeg synes også IA-avtalen bør revurderes.

Det nye opplegget (fra september i fjor) hvor legen i forbindelse med sykmelding skal ta opp med pasienten hvor vidt han/hun kan jobbe med andre arbeidsoppgaver i sykmeldingsperioden fungerer i alle fall ikke. Det er forsvinnende få som har det grann restarbeidsevne i forbindelse med sykmelding. IA-bedrifter har store forpliktelser i forhold til NAV vedr. oppfølging av sykmeldte. Samtaler ukentlig, i tillegg til møter med den sykmeldte, bedriftshelsetjeneste o.l. Tilpassing av arbeidsoppgaver i en tidsbegrenset periode legger man til rette for, men jeg opplever ikke at dette heller gir noen effekt.
Nå må jeg jo ile til å si at det avhenger absolutt av sykmeldingsårsak hvor omfattende oppfølgingen blir. En gravid med bekkenløsning eller en kreftsyk som ikke ønsker annet enn å jobbe mest mulig, men likevel må bite i en gradert sykmelding bruker jeg ikke tid på å prøve å få friskmeldt.
Jeg må medgi at jeg synes sykefraværsoppfølgingen er meget tidkrevende. I perioder føler jeg virkelig at jeg har for lite tid til de som er friske og på jobb.

Jeg er tilhenger av karensdager, forresten.

[him]

Jeg er helt enig i at IA ordningen må vurderes. Det synes jeg ale ordninger bør, man må jo nesten skjekke om de faktisk virket.

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Det har vært en ryggoperasjon, en skulderoperasjson, gravid med kraftige kynnere av stress, en kreftpasient som offisielt sett var ansatt, men sykemedlt, til hun døde, og en utbrenthetssak, og forsåvidt meg selv som gikk delvis sykmeldt siste halvdel av svangerskapet. Jeg kan ikke se at noen av av disser ville vært mer eller mindre syke om vi ikke var IA

Teoretisk sett skulle kanskje hun som hadde kynnere på grunn av stress og vedkommende som var utbrendt, fått hjelp via IA. Det er jo typisk slike problemstillinger som det er mulig å gjøre noe med. Det at folk opererer ryggen er det vanskelig å gjøre noe med uansett.

Jeg synes kanskje (har ikke bestemt meg helt) at fastlegen skulle kunne sykemelde som nå, men at det burde være mulig for arbeidsgiver og/eller NAV å forlange en ny vurdering hos en ny lege. De fleste leger er selvfølgelig flinke, men det er råtne epler i den kurven også, så det å kunne forlange en uavhengig skjekk burde være mulig. (Arbeidstaker står jo fritt til å gjøre dette ved å bytte fastlege.) Men at alle som er sykemeldt over 6 måneder skal til spesialist, er hårreisende etter min mening. Det er sløsing av ressurser, det. Uansett hva man måtte mene om "skulkefaktoren" så er den ikke - under noen omstendigheter - på 100%.

[Malama]

[quote=him;1762584.Teoretisk sett skulle kanskje hun som hadde kynnere på grunn av stress og vedkommende som var utbrendt, fått hjelp via IA. Det er jo typisk slike problemstillinger som det er mulig å gjøre noe med. Det at folk opererer ryggen er det vanskelig å gjøre noe med uansett.
[/quote]

Hun med kynnerene fikk først jobbe redusert, hun klarte bare rett og slett ikke roe ned, dvs, det var det å komme på jobb som ga dem, uansett hvor tilrettelagt det var. Hun utbrente, det VAR da vi var blitt IA, og selv om man gjorde så godt man kunne... jeg tror hun hadde vært på vei til utbrent alt for lenge i fornektelse til at man kunne hindre det, IA eller ei... Ryggoperasjon, skulderoperasjon (forkalkninger) og andre ting, lite å gjøre noe med uansett.

Jeg jobber i en IA-bedrift, men ser egentlig ikke noen stor forskjell før og etter IA-tiden, rett og slett fordi... vel, muligens funker ikke IA, eller så er det bare det at folkene blir syke uansett. Men å sende alle til spesialist etter 6 mnd kan i alle fall umulig løse saken, slik jeg ser det...

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det er vel ikke fastlegene som skal sette i gang tiltak for å få sykemeldte i jobb? Det er NAV som gjør det. Jeg har vært sykemeldt i snart et år nå. I mars fikk jeg brev om at jeg hadde plikt til å møte arbeidsgiver og NAV for å finne en løsning for å få meg tilbake i full jobb. Jeg hadde gått fra 100% jobb til 80%, 60% og var da på 40% jobb. Nå møtte jeg opp, men ikke NAV. De hadde ringt avbud så det ble ikke noe møte. Men poenget mitt er at NAV er de som har møtene. Fastlegen er i blant på slike møter, men det mer vanlige er NAV, tror jeg.

Jeg skjønner når du nevner oppsigelser og arbeidskonflikter osv. som årsak til sykemelding. Det kan man jo ikke sykemeldes for da. Ofte når folk sykemelder seg i slike saker så har de hanglet og gått over lang tid. De har visst at det ville skje f.eks. oppsigelse, men ikke hvem og de har derfor holdt ut i jobben i håp om å beholde jobben. Når beskjeden kommer om at dem mister jobben går "lufta ut av ballongen". Det må være en medisinsk grunn for å bli sykemeldt.

Min mann blir ikke sykemeldt nå som jeg er kreftsyk. Selvom jeg en periode var totalt avhengig av å ha ham hjemme så fikk ikke han sykemelding til det. Han måtte ha en egen diagnose for å kunne hjelpe meg. Da skriver legen gjerne "situasjonsbetinget depresjon" for å sykemelde.

Det er mange som dømmer folk som er sykemeldt, men jeg tror at de fleste som er sykemeldt har en gyldig grunn. Mulig jeg er naiv, men jeg tror på folk. Jeg har tillit til at fastlegen kjenner sin pasient noenlunde og vet om det er sant det han/hun sier.

Jeg tror du er litt naiv, og jeg synes på et generelt grunnlag at leger ikke skal gi folk medisinske diagnoser de ikke har. At arbeidskonflikter og uenigheter på arbeidsplassen avstedkommer plutselige sykmeldinger kan selvsagt være en konsekvens av at man er deprimert, men det _kan_ også være en løsning på et møte man ikke ønsker å gjennomføre eller et alternativ til å "ta tyren ved hornene".

Fastlegene bør selvfølgelig ha en plan med en langvarig sykmelding. Hva er ellers vitsen? Målet for behandlende lege er vel også at pasientene skal bli friske nok til å komme tilbake til arbeidet, der mener jeg faktisk at lege, NAV og arbeidsgiver må spille på lag. Legene bør sette seg inn i hvilke tiltak som finnes, og sette i gang en prosess så raskt som mulig. En dialog med arbeidsgiver via "avventende sykmelding"-blanketten er også en flott mulighet. Jeg har dog aldri opplevd at det har skjedd. Jeg har hatt flere langtidssykmeldte på grunn av psykiske diagnoser. De har ikke fått noe annet enn en sykmelding i hånden. Den ene forlenget sågar sykmeldingene sine via mail...

[Apple]

Avventende sykmelding, ja. Det har jeg aldri opplevd har blitt brukt. Jeg har dog opplevd større tilstedeværelse ved jobben med tilrettelegging, men det var vært kun én gang. De andre gangene har de stort sett sagt at "legen sier jeg skal være sykmeldt så og så lenge, og så får vi se."

Det er urovekkende mange som legger "ansvaret" over på legen istedetfor å tenke/si noe om hva de selv jobber med/gjør for å komme tilbake.
Er min erfaring.

[Apple]

Jeg har rapprotert inn én sak til NAV der det var innlysende at en konflikt var årsaken. De bør da ta kontakt med fastlegen for dypere dokumentasjon. Hørte aldri noe fra NAV.

Men selvfølgelig er det også mange som virkelig trenger en sykmelding, det er ikke disse vi snakker om. Det er heller ikke nødvendigvis folk som tenker at de utnytter systemet, men som lettere innvilger seg sykedager enn om de hadde hatt karensdager, og ikke reflekterer noe mer over det.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Min mann blir ikke sykemeldt nå som jeg er kreftsyk. Selvom jeg en periode var totalt avhengig av å ha ham hjemme så fikk ikke han sykemelding til det. Han måtte ha en egen diagnose for å kunne hjelpe meg. Da skriver legen gjerne "situasjonsbetinget depresjon" for å sykemelde.

Og det er jo riv ruskende galt, og er nettopp sånne ting som undergraver hele systemet og som gjør at myndighetenes tillit til legene som nøytral forvalter av helsepengesekken blir elendig. Selvsagt er det moralsk riktig at en kreftsyk pasient får hjelp, og de fleste synes vel ikke at det er rettferdig at familien skal lide økonomisk når en forelder i en periode må ha en del fri for å hjelpe til. Men det er ikke riktig å bruke sykepenger til dette; sykepenger går til den syke. Andre velferdsordninger må gjelde for pårørende (sosialhjelp, omsorgspermisjon etc), og fungerer ikke det tilfredsstillende må man gjøre noe med det. Så lenge man istedet velger andre "lettvinte" løsninger både undergraver man sykepengesystemet - OG dekker samtidig over skjulte behov i samfunnet. I tillegg vanskeliggjør det at man får god statistikk over det reelle sykepengebehovet i samfunnet. Pluss at den pseudosykemeldte blir stuck med en feildiagnose som i verste fall kan falle uheldig ut senere, feks i eventuelle forsikringssaker.

Ingen kritikk altså, det er jo slik det gjøres mye i praksis i dag både av leger og pårørende.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det er mange som dømmer folk som er sykemeldt, men jeg tror at de fleste som er sykemeldt har en gyldig grunn.

Vel, som sagt - ikke alltid.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Og det er jo riv ruskende galt, og er nettopp sånne ting som undergraver hele systemet og som gjør at myndighetenes tillit til legene som nøytral forvalter av helsepengesekken blir elendig. Selvsagt er det moralsk riktig at en kreftsyk pasient får hjelp, og de fleste synes vel ikke at det er rettferdig at familien skal lide økonomisk når en forelder i en periode må ha en del fri for å hjelpe til. Men det er ikke riktig å bruke sykepenger til dette; sykepenger går til den syke. Andre velferdsordninger må gjelde for pårørende (sosialhjelp, omsorgspermisjon etc), og fungerer ikke det tilfredsstillende må man gjøre noe med det. Så lenge man istedet velger andre "lettvinte" løsninger både undergraver man sykepengesystemet - OG dekker samtidig over skjulte behov i samfunnet. I tillegg vanskeliggjør det at man får god statistikk over det reelle sykepengebehovet i samfunnet. Pluss at den pseudosykemeldte blir stuck med en feildiagnose som i verste fall kan falle uheldig ut senere, feks i eventuelle forsikringssaker.

Ingen kritikk altså, det er jo slik det gjøres mye i praksis i dag både av leger og pårørende.


Vel, som sagt - ikke alltid.

Jeg er helt enig med deg Miss Norway. Dessverre er det slik det fungerer. Dette er noe legene eller andre burde ta opp. For meg er det svingende likegyldig hvem som betaler bare mannen min får være hjemme når jeg trenger det, og at vi ikke taper enda mer penger på min sykdom enn det vi har gjort i mange år. Sosialhjelp vil vi ikke ha.

Du sier ikke alltid, og det er klart at det gjelder ikke alltid. Sånn er det jo med alt, men det betyr ikke at alle er sånn at de lurer for å bli sykemeldt.

Det kan være ulike grunner for å bli sykemeldt over 6 måneder. For min del var det i utgangspunktet fatique etter kreftbehandling. Det er det ingen spesialist som kan si noe om uten at det er et vanlig problem for de som har vært under kreftbehandling. Så kan man stille spørsmål om hvor ille det er med fatique (utmattelse), men det er jo en subjektiv opplevelse som er vanskelig å bevise. Jeg kunne si noe om min livskvalitet som var sterkt forringet pga utmattelsen. I ettertid var fatiquen ny kreftsykdom, men det visste jeg ikke da. Ei heller fastlegen min.