Om krig, fred, politikk og sånn

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg stemmer sosialistisk, fordi jeg er enig i det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Synes det er "rart" når noen veksler mellom Ap og H, siden de er så forskjellige på det området, særlig historisk sett. Men jeg SER jo at i praksis så har de en del sammenfallende. De er jo også ansvarlige partier begge to, har erfaring med å styre og inngå kompromisser.

Skrev nettopp det flotte, reflektere svaret, og så krasja det....

Så tar vi kortvarianten av svaret... Jeg stemmer ikke sosialistisk av samme årsak - jeg liker ikke det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Jeg syns det er et syn som sier "Staten vet best", og som indirekte (noen ganger direkte) antyder at folk er så domme at Staten må tenke for dem. Feks mht fødselspermisjon. Argumentet er likestilling, fint og flott, men det mer enn antyder at både kvinner og menn ikke selv er i stand til å gjøre de rette valgene. Og ja, kanskje er det noen kvinner som ikke tør å stå opp og si at de ikke ønsker hele permisjonen selv. Og kanskje er det noen menn som ikke får være hjemme så lenge som de skulle ønske, men er det god nok grunn til å straffe alle dem som klarer dette, og som kunne ønske en annen fordeling av permisjonen, enn det Staten synes er rett? Jeg mener nei. Mitt menneskesyn tilsier at de fleste klarer å velge fornuftig selv. Mitt inntrykk er at sosialistisk syn ofte er at mennesker ikke vet sitt eget beste, og må hjelpes.

Rammer er fint, detaljstyring ikke.

Jeg er for velferdsstaten. Jeg syne at det skal lønne seg å være den som satser og gjør en innsats for samfunnet. Feks mht å starte bedrifter og arbeidsplasser. De må vel bli rike! Betale skatt av inntekten, men ikke av formuen. Det er jo penger de allerede har skattet for. Jeg mener at det ikke skal lønne seg å være den som ikke vil gjøre en innsats. Ingen skal sulte, men man skal ha det såpass usselt at man blir motivert til å gjøre noe. Og så mener jeg at det ikke skal straffe seg å være den som ikke klarer å gjøre en innsats. Man skal ikke havne i uføret om man blir syk.

Mitt menneskesyn er ikke at hver og en er sin egen lykkes smed, men at de fleste mennesker har evne og vilje til å klare seg innenfor gode rammer. Og at man ikke kan detaljstyre samfunnet med utgangspunkt i de få som ikke klarer det.