5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Kinita]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Her er jeg uenig. Det betyr ikke at det å ikke ville spise ikke har elementer av trass i seg, men det er ikke nødvendigvis så gjennomgående som du fremstiller det. Jeg ser at du i en annen tråd sier at du har et altetende barn, så det kan hende du har litt begrenset erfaring med barn som er kresne eller ikke vil spise?

Det er mange grunner til at barn ikke vil spise, og som du sier, det er veldig smart å la dem være med på matlagingen eller la dem bestemme maten noen faste dager. Men barn kan også ikke ha lyst på noe akkurat den dagen, akkurat slik som vi voksne, men de har ofte ikke luksusen med å få bestemme. Barn er også mer sensitive til tekstur, og ting som tenner som ikke går helt sammen, store mandler osv. gjør også at mange barn blir oppfattet som kresne.

Jeg har erfaring med barn som er "kresne", selv om min er altetende.
Og jeg mener forsåvidt også at han er altetende fordi jeg ikke har lagd noe styr rundt dette med mat, og fordi han har fått delta.
Det er klart at det kan være mange grunner til at akkurat denne gutten som det diskuteres om her ikke vil spise, og foreldrene må selv vurdere om de vil prøve ting selv eller om de vil kontakte helsepersonell for å sjekke om det er noe galt.

Jeg tror uansett ikke vi blir enige her da, ikke i annet en at vi er uenige

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Og jeg mener forsåvidt også at han er altetende fordi jeg ikke har lagd noe styr rundt dette med mat, og fordi han har fått delta.

Og andre foreldre gjør akkurat det samme men ender like fullt opp med barn som helst vil spise brød og fiskepinner til hvert eneste måltid.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Og andre foreldre gjør akkurat det samme men ender like fullt opp med barn som helst vil spise brød og fiskepinner til hvert eneste måltid.

Det vet jeg alt om.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Og jeg mener forsåvidt også at han er altetende fordi jeg ikke har lagd noe styr rundt dette med mat, og fordi han har fått delta.

Så hvordan skal man da forklare at jeg har et altetende barn, et som er liker det meste men ikke alt og et som har store spisevansker? Alle tre har fått lov til å være med å lage mat og velge hva vi skal ha til mat en gang i blandt. Mine barn har fått lov til å delta og jeg har ikke laget noe styr rundt maten heller. Likevel har jeg et barn en ende av skalen, et på motsatt side og et sånn ca i midten. Det er ikke så enkelt.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Eh... Er det?

Vi har hatt med oss mengder med mat på sydenferier, alt fra fiskeboller og knekkebrød til supper og pålegg. Jeg hadde aldri latt ungen min gå uten mat i varmen og i alle fall ikke i flere dager.

Og så ville jeg tatt fatt i problemet etter endt ferie.

[Cron]

Hei

Jeg vet ikke om du har hørt om denne foreningen, knappenforeningen? Det er en forening for barn med spise og ernæringsproblemer. Alt fra spisevegrere til å være sær eller småspist. De har en hjemmeside www.knappenforeningen.no

Jeg vil ikke komme med så mange tips og råd. Men jeg er selv mamma til en gutt som sluttet helt å spise da han var liten. Og nei han spiste ikke selv om han var aldri så sulten. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlege og bli henvist til et sykhus som har spesialister på spise og ernæringsproblematikk hos barn. Vi har et slikt team her i Stavanger og jeg vet det og er på østlandet. Bruk knappenforeningen ta kontakt med evnt fylkeskontakter der som vil kunne gi deg gode anbefalinger for hvor du skal søke hjelp. Ta deg en tur på sidene og les foreldres egne historier,kanskje finne du noen som sliter med mye av det samme.

Min egen gutt er i dag heldigvis over spisevegringen sin,men han endte opp med tvangsforing via nesesonde og til slutt en knapp på magen som han i dag får mat og medisiner gjennom.

Jeg tror det blir for enkelt å bare la det ruske og gå og satse på at han vil spise om han bare blir sulten nok...for det har han jo bevist at han ikke gjør. Jeg ville tatt med mat til syden og latt gutten få være med i plenleggingsprosessen. Han høres ut som er klok og herlig gutt:-))

Lykke til og fortsett å stå på:-))

Mvh Tone

[Skjevo]

Opprinnelig lagt inn av Cron, her.

Hei

Jeg vet ikke om du har hørt om denne foreningen, knappenforeningen? Det er en forening for barn med spise og ernæringsproblemer. Alt fra spisevegrere til å være sær eller småspist. De har en hjemmeside www.knappenforeningen.no

Jeg vil ikke komme med så mange tips og råd. Men jeg er selv mamma til en gutt som sluttet helt å spise da han var liten. Og nei han spiste ikke selv om han var aldri så sulten. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlege og bli henvist til et sykhus som har spesialister på spise og ernæringsproblematikk hos barn. Vi har et slikt team her i Stavanger og jeg vet det og er på østlandet. Bruk knappenforeningen ta kontakt med evnt fylkeskontakter der som vil kunne gi deg gode anbefalinger for hvor du skal søke hjelp. Ta deg en tur på sidene og les foreldres egne historier,kanskje finne du noen som sliter med mye av det samme.

Min egen gutt er i dag heldigvis over spisevegringen sin,men han endte opp med tvangsforing via nesesonde og til slutt en knapp på magen som han i dag får mat og medisiner gjennom.

Jeg tror det blir for enkelt å bare la det ruske og gå og satse på at han vil spise om han bare blir sulten nok...for det har han jo bevist at han ikke gjør. Jeg ville tatt med mat til syden og latt gutten få være med i plenleggingsprosessen. Han høres ut som er klok og herlig gutt:-))

Lykke til og fortsett å stå på:-))

Mvh Tone

Jeg er også medlem av knappenforereningen. Poden var spisevegrer tidligere og det var nummeret før han fikk knapp på magen. Vi tilbrakte 14 dager i syden og han spiste kun to medbrakte bokser med Maxboller på 14 dager. Kun det. Det var en fryktelig ferie. Nå er han heldigvis litt bedre, bl.a. pga mandeloperasjon, men mye er en del av hans personlighet, rett og slett. Jeg anbefaler også profesjonell hjelp. Det er ikke lett å forholde seg rolig og pedagogisk riktig når barnet ditt visner foran øynene dine av mangel på mat.

Lykke til!