NAV i utforbakke ...

[Dixie Diner]

Men jeg skjønner ikke dette med å heller bli uteligger enn å få hjelp hos sosialen? Hadde han hatt barn boende hjemme hadde jeg blitt provosert.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men jeg skjønner ikke dette med å heller bli uteligger enn å få hjelp hos sosialen? Hadde han hatt barn boende hjemme hadde jeg blitt provosert.

Det tenkte jeg også. Nav har helt klart driti på leggen her, men det var ikke NAV som satte ham på gata, det gjorde han selv da han ikke tok kontakt med sosialkontoret. Det er helt klart en veldig trist sak, men jeg synes ikke synd på ham fordi han ble uteligger når han selv kunne gjort noe for å hindre det, men ble stoppet av stoltheten.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men jeg skjønner ikke dette med å heller bli uteligger enn å få hjelp hos sosialen?

En av grunnene til at folk har svært høy terskel for å oppsøke sosialtjenesten er etter min mening begreper som "sosialen" og nedlatende snakk om bruk av denne tjenesten. Jeg oppfordrer herved alle til å fjerne begrepet "sosialen" fra ordforrådet sitt. Om ikke alt for lenge er alle sosialtjenester innlemmet i NAV, bruk heller ordet NAV. Stønad til livsopphold jf. Sosialtjenestelovens §§ 5-1 og 5-2 er en rettighet man har på lik linje med folk som fyller vilkår for foreldrepenger, rehabiliteringspenger eller hva det måtte være. Gruppa som fyller vilkår om stønad til livsopphold er faktisk både stor og bred, det er ikke bare folk som er hjemløse eller som har et rusproblem som har behov sosialhjelp. Med en holdning om at det å få hjelp til anskaffelse av bolig eller livsopphold fra sosialtjenesten er "å måtte be på sine knær" slik mannen i linken sier så har man misforstått hva slags stønad det er snakk om. Sosialtjenestelovens oppgave er nettopp å dekke disse områdene, og gi råd- og veiledning i den type situasjoner - for eksempel ved uenighet med NAV i forhold til andre typer ytelser.

Litt på siden av debatten, men når husverter og strømleverandører eller hva det måtte være lar gjelden løpe av gårde uten å ty til utkastelse eller kutting av strøm, så mener jeg at de faktisk er medansvarlige i forhold til å la folk bli gjeldsofre. Jeg har vært borti mange slike tilfeller, og det gavner nesten aldri den man er "grei" mot.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Litt på siden av debatten, men når husverter og strømleverandører eller hva det måtte være lar gjelden løpe av gårde uten å ty til utkastelse eller kutting av strøm, så mener jeg at de faktisk er medansvarlige i forhold til å la folk bli gjeldsofre. Jeg har vært borti mange slike tilfeller, og det gavner nesten aldri den man er "grei" mot.

Nemlig.
Gjelden blir større og større, og den må betales før eller senere, liksom ...

Ellers veldig enig med Irma i denne tråden, kjenner jeg, godt sagt om sosialkontoret også - det er nettopp disse tingene hun peker på som har vært bøygen for min del.

[Brutus_]

Tror nok heller dette vil bli strammere i fremtiden. Velferdsgodene i Norden ligger på et kunstig generøst nivå i forhold til resten av Europa, og ytterligere press vil nok om en tid tvinge frem endringer/innstramninger på flere ordninger, på linje med det man ser på innstamningene av pensjonsordningene rundt om i Europa. Velferd vil rett og slett bli for dyrt.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

NAV har utfordringer, men å si at de er i utforbakke er kanskje litt overdrevet. De er i en ganske tung motbakke. Hele NAV-reformen er et typisk eksempel på at politikere vedtar ting, uten å helt ha tatt innover seg hvilke enorme kostnader og hvilken påkjenning en så stor reform har.

Det er ingen tvil om at NAV står i en bakke. Hvorvidt den går oppover eller nedover kommer vel an på hvilken side av bordet man sitter på. For en bruker som venter i månedsvis på å få utbetalt sine penger vil dette åpenbart være et problem, mens det fra ledelsen i NAVs side fremstår som en utfordring. Situasjonen i NAV oppsto ikke over natten, men ledelsen i NAV gikk ikke til regjeringen og ba om ekstrabevilgninger før de hadde hele pressen på nakken. For meg virker det som om motivasjonen for å be om ekstrabevilgninger like mye skyldes hensynet til eget omdømme som hensynet til brukernes ve og vel. Hvis så skulle være tilfelle, synes jeg betegnelsen utforbakke på sin plass.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

En av grunnene til at folk har svært høy terskel for å oppsøke sosialtjenesten er etter min mening begreper som "sosialen" og nedlatende snakk om bruk av denne tjenesten.

Jeg tror det snarere skyldes innholdet i hva sosialen innebærer som er terskelen, snarere enn at noen bruker begrepet sosialen. Dette vet du selvfølgelig mye mer enn meg om, men for å få utbetalt penger på sosialen (unnskyld bruken av uttrykket ) setter man i praksis sin økonomi under offentlig administrasjon og man blir økonomisk umyndiggjort. Jeg har stor forståelse for at mange i det ytterste vegrer å gå til et slikt skritt.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Jeg tror det snarere skyldes innholdet i hva sosialen innebærer som er terskelen, snarere enn at noen bruker begrepet sosialen. Dette vet du selvfølgelig mye mer enn meg om, men for å få utbetalt penger på sosialen (unnskyld bruken av uttrykket ) setter man i praksis sin økonomi under offentlig administrasjon og man blir økonomisk umyndiggjort. Jeg har stor forståelse for at mange i det ytterste vegrer å gå til et slikt skritt.

Jeg skulle likt å vite hvor du tar dette fra. Er det fordommene dine som blomstrer, eller har du faktisk informasjon som tilsier at økonomisk sosialhjelp innebærer økonomisk administrasjon og at man blir økonomisk umyndigjort? Hvis det praktiseres på denne måten er det rett og slett lovbrudd og stikk i strid med sosialtjenestelovens intensjon. Jeg har jobbet med økonomisk sosialhjelp i en god del år og kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver. For å få sosialhjelp må man som oftest levere følgende dokumentasjon: boutgifter, strøm, eventuelle inntekter og ligning. Dette for å beregne riktig ytelse. Sosialtjenesten har ikke lov til å følge med på brukeres kontoutskrifter for eksempel, men kan bistå med økonomisk råd- og veiledning dersom brukeren selv ønsker det. Det man får utbetalt disponerer man selvsagt fritt. På lik linje med foreldrepenger og uføretrygd eller hva det måtte være. Med mindre man har et vedtak på tvangsforvaltning, og det skal etter min erfaring veldig mye til for å få igjennom.

[Brutus_]

Han hadde vel noe eiendom som han ikke var så keen på å bli kvitt. Tror nok han måtte at satt fortgang i avhendelsen av den før han kunne ha gjort krav på nødhjelp. Bygger selvfløgelig på fordommer, så correct me if I am wong.

[Fluke]

Jeg har all mulig forståelse for at han ikke gikk til sosialkontoret. Om det nå var sånn at NAV egentlig skulle ha betalt ham penger, men ikke gjorde det, da skulle han nok slite veldig for å få sosialkontoret til å gi ham hjelp. På sosialkontoret står man men luen i hånden og må omtrent dokumentere at man trenger luft til å puste i. Og jeg ville nok heller flyttet på gaten selv enn å oppsøke hjelp der (nå blir det kanskje bedre under NAV, men jeg tviler) -om jeg var barnløs altså.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Jeg tror det snarere skyldes innholdet i hva sosialen innebærer som er terskelen, snarere enn at noen bruker begrepet sosialen. Dette vet du selvfølgelig mye mer enn meg om, men for å få utbetalt penger på sosialen (unnskyld bruken av uttrykket ) setter man i praksis sin økonomi under offentlig administrasjon og man blir økonomisk umyndiggjort. Jeg har stor forståelse for at mange i det ytterste vegrer å gå til et slikt skritt.

Jeg er enig med Nebbia.

[Katta]

Jeg er enig med de som mener at han har seg selv å takke når han havnet på gata fordi han ikke ville snakke med sosialkontoret. Men jeg skjønner ikke at NAV stopper ytelser fra en dag til en annen på denne måten når de undersøker en sak, gjør de virkelig det? I følge artikkelen virker det jo som om uføretrygden hans plutselig ble stoppet da de fikk mistanke om at han ikke var 100% ufør likevel. Dette må de da kunne undersøke under pågående utbetalinger? Men artikkelen forteller sikkert ikke hele sannheten.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg skulle likt å vite hvor du tar dette fra. Er det fordommene dine som blomstrer, eller har du faktisk informasjon som tilsier at økonomisk sosialhjelp innebærer økonomisk administrasjon og at man blir økonomisk umyndigjort? Hvis det praktiseres på denne måten er det rett og slett lovbrudd og stikk i strid med sosialtjenestelovens intensjon. Jeg har jobbet med økonomisk sosialhjelp i en god del år og kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver. For å få sosialhjelp må man som oftest levere følgende dokumentasjon: boutgifter, strøm, eventuelle inntekter og ligning. Dette for å beregne riktig ytelse. Sosialtjenesten har ikke lov til å følge med på brukeres kontoutskrifter for eksempel, men kan bistå med økonomisk råd- og veiledning dersom brukeren selv ønsker det. Det man får utbetalt disponerer man selvsagt fritt. På lik linje med foreldrepenger og uføretrygd eller hva det måtte være. Med mindre man har et vedtak på tvangsforvaltning, og det skal etter min erfaring veldig mye til for å få igjennom.

Selvfølgelig er det fordommene mine som blomstrer. Under kraftkrisen for 5-6 år siden var det mange som fikk problemer med å betale strømregningene sine. Daværende olje- og energiminster Steensnæs sa at alle som ikke hadde råd til å få betale, ville få hjelp. Ingen skulle fryse. Han har i ettertid innrømmet at det var det dummeste han noensinne har sagt. Og grunnen var selvfølgelig at veldig mange fikk erfare at det ikke bare var å oppsøke sosialkontoret med dokumentasjon om at de ikke kunne betale.

Når jeg sier økonomisk administrasjon er det selvfølgelig en spissformulering, men for å få økonomisk sosialhjelp, gåes det også gjennom hva man måtte ha av oppspart formue. Verdier som ikke nødvendigvis oppfattes som likvide, men som det kan bli krevd at du må realisere. Og når det stilles krav til at du må selge noe for å få hjelp, blir dette en form for økonomisk administrasjon.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Selvfølgelig er det fordommene mine som blomstrer. Under kraftkrisen for 5-6 år siden var det mange som fikk problemer med å betale strømregningene sine. Daværende olje- og energiminster Steensnæs sa at alle som ikke hadde råd til å få betale, ville få hjelp. Ingen skulle fryse. Han har i ettertid innrømmet at det var det dummeste han noensinne har sagt. Og grunnen var selvfølgelig at veldig mange fikk erfare at det ikke bare var å oppsøke sosialkontoret med dokumentasjon om at de ikke kunne betale.

Jeg prøver å forstå hva du mener er galt, og hva det er som gjør at du tenker slik du gjør. Tenker du at bør være slik at det er egenopplevelsen av ikke å kunne betale strømregningen som bør rå, eller den faktiske økonomiske situasjonen?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Når jeg sier økonomisk administrasjon er det selvfølgelig en spissformulering, men for å få økonomisk sosialhjelp, gåes det også gjennom hva man måtte ha av oppspart formue. Verdier som ikke nødvendigvis oppfattes som likvide, men som det kan bli krevd at du må realisere. Og når det stilles krav til at du må selge noe for å få hjelp, blir dette en form for økonomisk administrasjon.

Jeg har bare lyst til å kommentere dette. I løpet av de årene jeg har jobbet i tre ulike sosialtjenester (siden 2001), har jeg kun en gang opplevd at det stilles krav til realisering av den typen du viser til. Jeg synes det er helt hinsides dersom man skal yte sosialhjelp til folk som har x-antall hus og kjøretøy og hva_har_du. Du får selvsagt lov til å definere det som en fryktelig inngripen i folks privatliv, jeg er sterkt uenig.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg har bare lyst til å kommentere dette. I løpet av de årene jeg har jobbet i tre ulike sosialtjenester (siden 2001), har jeg kun en gang opplevd at det stilles krav til realisering av den typen du viser til. Jeg synes det er helt hinsides dersom man skal yte sosialhjelp til folk som har x-antall hus og kjøretøy og hva_har_du. Du får selvsagt lov til å definere det som en fryktelig inngripen i folks privatliv, jeg er sterkt uenig.

Jeg forstår ikke hvordan du klarer å tolke det jeg skriver på denne måten. Jeg vet ikke om noen som synes det er urimelig at det stilles krav til andre økonomiske disposisjoner når man ber om sosialhjelp. At dette er en inngripen i folks privatliv og økonomi når det først gjøres, er et faktum, og som jeg sa i mitt første innlegg tror jeg dette er en langt større barriere for å søke om sosialhjelp enn hvilke nedlatende holdninger andre mennesker måtte ha om denne tjenesten.