Barn og søvn

[apan]

Jeg tror nesten ikke en gang jeg skal si hva jeg tenker om dette for jeg greier ikke involvere meg så voldsomt idag, men jeg hadde foreldre som valgte minste motstands vei med meg, og det ødela hele forholdet mitt til søvn og det å sove for de neste 15 årene; jeg kunne knapt sove borte, turte ikke sove borte og har ikke tall på alle gangene jeg lå våken hos venninner, ble hentet hjem fra telt etc etc.

Jeg tror at barn har godt av å lære å sove hele natten og jeg tror barn har godt av å lære å sovne alene - begge deler for at de skal få et fint forhold til det å legge seg og for at de skal få god søvn og være uthvilte til dagen som kommer.

Jeg mener vi har lyktes med det med S, og jeg tror ikke jeg går inn på hvordan vi har gjort det, men vi har bevisst jobbet med det helt fra starten og aldri valgt minste motstands vei, og jeg mener det har vært det rette for oss. For oss ville de løsningene som der og da har virket enklest neppe vært gode for hverken foreldre eller barn, særlig på sikt.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg tror at barn har godt av å lære å sove hele natten og jeg tror barn har godt av å lære å sovne alene - begge deler for at de skal få et fint forhold til det å legge seg og for at de skal få god søvn og være uthvilte til dagen som kommer.

Her er jeg hundre prosent enig med deg.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Her er jeg hundre prosent enig med deg.

Det er jeg også.

Og jeg mener helt klart at noen få netter med protest og gråt er bedre for alle, barnet inkludert, fremfor å ha en 2 åring som fortsatt trenger en voksen i rommet for å kunne sovne eller som får lov å sovne i stua sammen med foreldrene og lignende.

Jeg mener også at temaet ikke kan ses svart hvitt. Selvsagt er det bedre å ha ungen 2 år i egen seng enn å la den ligge i flere uker i et lukket, mørkt rom og la det skrike hele natten uten å få noe respons. Det er gjerne slik det blir argumentert, og jeg blir helt matt av denne typen utsagn (som det jo også er kommet en del i denne tråden).

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg tror nesten ikke en gang jeg skal si hva jeg tenker om dette for jeg greier ikke involvere meg så voldsomt idag, men jeg hadde foreldre som valgte minste motstands vei med meg, og det ødela hele forholdet mitt til søvn og det å sove for de neste 15 årene; jeg kunne knapt sove borte, turte ikke sove borte og har ikke tall på alle gangene jeg lå våken hos venninner, ble hentet hjem fra telt etc etc.

Jeg tror at barn har godt av å lære å sove hele natten og jeg tror barn har godt av å lære å sovne alene - begge deler for at de skal få et fint forhold til det å legge seg og for at de skal få god søvn og være uthvilte til dagen som kommer.

Jeg mener vi har lyktes med det med S, og jeg tror ikke jeg går inn på hvordan vi har gjort det, men vi har bevisst jobbet med det helt fra starten og aldri valgt minste motstands vei, og jeg mener det har vært det rette for oss. For oss ville de løsningene som der og da har virket enklest neppe vært gode for hverken foreldre eller barn, særlig på sikt.

Definitivt helt enig med apan her.
Jeg mener det er viktig at barn lærer å sovne på egen hånd uten byssing og dikking nokså tidlig. Det kan være noe så enkelt som faste ritualer en gjennomfører som får barnet til å lære at disse betyr søvn. Selvsagt skal en ikke la en baby skrike til den kaster opp det grense i mine øyne til omsorgssvikt men det er like mye omsorgssvikt mener jeg dersom man suller og duller så mye at barnet utvikler søvnforstyrrelser.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Definitivt helt enig med apan her.
Jeg mener det er viktig at barn lærer å sovne på egen hånd uten byssing og dikking nokså tidlig. Det kan være noe så enkelt som faste ritualer en gjennomfører som får barnet til å lære at disse betyr søvn. Selvsagt skal en ikke la en baby skrike til den kaster opp det grense i mine øyne til omsorgssvikt men det er like mye omsorgssvikt mener jeg dersom man suller og duller så mye at barnet utvikler søvnforstyrrelser.

Enig. "Minste motstands vei" kan like gjerne være å unnlate (av ulike, og helt sikkerte legitime nok årsaker) å ta den jobben det er å skape gode, faste og trygge rutiner, som å gjøre det.
Det handler vel i bunn og grunn om å være bevisst på det man gjør, og slett ikke at man behøver å gjennomføre et Ferber-regime. Det er viktig at barnet føler seg trygt og ivaretatt, uansett.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Enig. "Minste motstands vei" kan like gjerne være å unnlate (av ulike, og helt sikkert legitime nok årsaker) å ta den jobben det er å skape gode, faste og trygge rutiner, som å gjøre det.

Jupp, vi unnlater å gjøre så mye. Enkelt å greit. Det er svært få "kamper" knyttet til natta her i gården. Vi har bare ikke sett på det som noen viktig jobb å ta når de var/er små, og det gikk utrolig greit likevel når de bare var blitt litt eldre. De liker jo bare å være der vi er.

Og at det å amme noen i søvn skulle være galt, ja det har jeg faktisk aldri tenkt på. Minstemor ser ut til å like det, så....

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jupp, vi unnlater å gjøre så mye. Enkelt å greit. Det er svært få "kamper" knyttet til natta her i gården. Vi har bare ikke sett på det som noen viktig jobb å ta når de var/er små, og det gikk utrolig greit likevel når de bare var blitt litt eldre. De liker jo bare å være der vi er.

Og at det å amme noen i søvn skulle være galt, ja det har jeg faktisk aldri tenkt på. Minstemor ser ut til å like det, så....

Flott at dere trives, men det som funker for ett barn kan være en dårlig løsning for et annet. (Jeg kunne ikke ha byttet om på søvnvanene til våre to, de var og er forskjellige.) Noen barn takler overgangen til egen seng helt fint, men jeg vet også om skolebarn som fortsatt ikke har sovet en hel natt i hele sitt liv.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Og at det å amme noen i søvn skulle være galt, ja det har jeg faktisk aldri tenkt på. Minstemor ser ut til å like det, så....

Jeg skulle ønske at det gikk an å amme minstemor i søvn fremdeles. Det er det mest effektive som finnes, spør du meg. Men rundt 14-15 mnd alder var det slutt på det, og hun var like våken ved starten som ved slutten av måltidet.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg skulle ønske at det gikk an å amme minstemor i søvn fremdeles. Det er det mest effektive som finnes, spør du meg. Men rundt 14-15 mnd alder var det slutt på det, og hun var like våken ved starten som ved slutten av måltidet.

Det er min erfaring med mine to også, det gikk så fint å amme i søvn, men etter en viss alder sovnet de aldri ved puppen mer. Ganske naturlig, de blir jo mer og mer våkne og aktive og en naturlig utvikling med alder er jo at de skal lære seg å sovne selv. Så varierer jo dette veldig, når og hvordan de får det til, om de må læres, ledes eller om de bare får det til på egenhånd.

[Travolta]

Min er straks 8 mnd. og sovner ikke lenger ved puppen. Det må i så fall være i f.eks 06-tiden om morgenen og hun egentlig er trøtt. Veldig dumt!!

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg skulle ønske at det gikk an å amme minstemor i søvn fremdeles. Det er det mest effektive som finnes, spør du meg. Men rundt 14-15 mnd alder var det slutt på det, og hun var like våken ved starten som ved slutten av måltidet.

Knerten derimot ammet jeg i søvn til han var 15 måneder. Da ville jeg slutte å amme, og da kunne han legges rett over i senga og sovne av seg selv. Så for hans del bød ikke overgangen på noe problem overhode. Men; så har søvn aldri vært noe problemområde for ham heller.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Og jeg hadde vært den første til å ta affære dersom det var noe som helst antydning omsorgssvikt, til og med hos deg på samme måte som du hos meg.

Ja, det handler om rutiner men det er heldigvis ingen baby som er lik eller som har lik problematikk rundt søvn. Alt i alt burde jeg kanskje presisert mine meninger på generelt grunnlag slik at flisespikkende Stælker ikke hisset seg opp, men jeg gadd ikke. Til syvende og sist er det hva foreldrene makter å stå i over tid som vil være avgjørende i forhold til hvor man legger seg i søvnspørsmål tror jeg. Vet med meg selv som hadde et barn som nektet å die, som var hyperallergisk og hylte store deler av døgnet at jeg ikke hadde maktet alt sammen om ikke det hadde vært for de rutinene som faktisk gjorde at han sov etter fast mønster nokså tidlig. Det var forskjell på dag og natt, til og med på hvor man sov på dag og natt. Det fungerte for mitt syke, premature barn men om det hadde funket på alle barn, nei det vil jeg ikke påstå. Jeg vil imidlertid påstå at det er vikitg å forsøke å lage en rutine som danner grunnlaget for gode søvnvaner så tidlig som mulig.

:fniser:
Det er godt at du presiserte poenget ditt, for jeg er jo enig med deg.
Jeg syntes bare du var i overkant generaliserende og siden det var deg så var det litt ekstra provoserende siden jeg vet du kan så mye bedre.

Jeg vet at du ville tatt affære hvis noe var galt fatt, og det liker jeg, det gir meg en trygghet å vite at om jeg skulle miste gangsynet så vil du være der og tenke på Lilles beste uansett. (Skjønt jeg vil tro at det aldri kommer til å skje da. )

Og ja, søvnrutiner er utrolig viktig, det skaper trygghet og forutsigbarhet.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Definitivt helt enig med apan her.
Jeg mener det er viktig at barn lærer å sovne på egen hånd uten byssing og dikking nokså tidlig. Det kan være noe så enkelt som faste ritualer en gjennomfører som får barnet til å lære at disse betyr søvn. Selvsagt skal en ikke la en baby skrike til den kaster opp det grense i mine øyne til omsorgssvikt men det er like mye omsorgssvikt mener jeg dersom man suller og duller så mye at barnet utvikler søvnforstyrrelser.

Du klarte faktisk å provosere meg ganske så godt her.
Det er ikke alltid så enkelt at det er "bare å innføre faste ritualer" og vips så sover babyen!
Vi har hatt gode søvnrutiner på Lille fra hun var veldig liten, og hun vet at de betyr søvn, hun blir trett og vil sove.
Men, siden hun hadde KISS II og det tok så lang tid før det ble oppdaget, så forbant hun soving med smerter, lenge. Hun hylgråt ved hver eneste legging, fordi det gjorde vondt å ligge. Hva skal man da gjøre?
Jeg valgte (for oss) minste motstands vei, nemlig å amme i søvn. Det var det eneste som fikk henne til å sove på det verste. Når vi fant ut hva som var problemet og løste det, kunne vi starte å jobbe med søvn.
Nå er det litt amming, kos, over i egen seng, natta og bang sove. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å bygge den tryggheten hos henne hvis jeg ikke hadde ammet henne i søvn når hun hadde det vondt, eller når hun skulle finne ut at det å sove faktisk ikke var vondt. Jeg var der for henne når hun hadde det vondt og trengte meg, og det er jeg fortsatt.
Ja det går utover min søvnkvalitet, men jeg ofrer gladelig den for at hun skal føle seg trygg i senga si og med leggingen og soving.
Jeg merker at ting blir litt bedre for hver dag, og det gleder meg stort.
Og ingen skal komme her og fortelle meg at mine valg på dette området grenset til omsorgssvikt fordi jeg ammet henne i søvn.
Rutiner er alfa omega for god søvn, MEN ofte finnes det andre grunner til søvnproblemer og da blir det for enkelt å si at det er bare å innføre rutiner så løser alt seg.

Åh, det er få som klarer å trykke på knappene mine som deg vennen.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Det er ikke alltid så enkelt at det er "bare å innføre faste ritualer" og vips så sover babyen!

DET er det vel ikke noen som mener? Det kan jo finnes et utall årsaker til at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Det er vel ment slik at i endel tilfeller kunne det vært fordelaktig med noe mer faste rutiner. I hvert fall mener jeg det slik. :forsikrer:

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

DET er det vel ikke noen som mener? Det kan jo finnes et utall årsaker til at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Det er vel ment slik at i endel tilfeller kunne det vært fordelaktig med noe mer faste rutiner. I hvert fall mener jeg det slik. :forsikrer:

I en del tilfeller og fordelaktig, da er jeg helt enig.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Du klarte faktisk å provosere meg ganske så godt her.
Det er ikke alltid så enkelt at det er "bare å innføre faste ritualer" og vips så sover babyen!
Vi har hatt gode søvnrutiner på Lille fra hun var veldig liten, og hun vet at de betyr søvn, hun blir trett og vil sove.
Men, siden hun hadde KISS II og det tok så lang tid før det ble oppdaget, så forbant hun soving med smerter, lenge. Hun hylgråt ved hver eneste legging, fordi det gjorde vondt å ligge. Hva skal man da gjøre?
Jeg valgte (for oss) minste motstands vei, nemlig å amme i søvn. Det var det eneste som fikk henne til å sove på det verste. Når vi fant ut hva som var problemet og løste det, kunne vi starte å jobbe med søvn.
Nå er det litt amming, kos, over i egen seng, natta og bang sove. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å bygge den tryggheten hos henne hvis jeg ikke hadde ammet henne i søvn når hun hadde det vondt, eller når hun skulle finne ut at det å sove faktisk ikke var vondt. Jeg var der for henne når hun hadde det vondt og trengte meg, og det er jeg fortsatt.
Ja det går utover min søvnkvalitet, men jeg ofrer gladelig den for at hun skal føle seg trygg i senga si og med leggingen og soving.
Jeg merker at ting blir litt bedre for hver dag, og det gleder meg stort.
Og ingen skal komme her og fortelle meg at mine valg på dette området grenset til omsorgssvikt fordi jeg ammet henne i søvn.
Rutiner er alfa omega for god søvn, MEN ofte finnes det andre grunner til søvnproblemer og da blir det for enkelt å si at det er bare å innføre rutiner så løser alt seg.

Åh, det er få som klarer å trykke på knappene mine som deg vennen.

Jeg vil tro at ha Skvetten mente ikke akkurat gjaldt tilfeller som deg og ditt barn. Kan ta meg selv som eksempel.
Eldstegutten min var vant til å enten sovne ved puppen eller ved å bli bysset. Det tok en evighet før han lærte seg å sovne av seg selv.
Når vi fikk minsten hadde jeg lært av tidligere "feil", og minsten ble fra første stund vent til å sovne av seg selv i egen seng. Når jeg merket at han begynte å bare kosegnage på puppen og ar på vei til å sovne ble han lagt i sengen sin. På den måten lærte han å sovne av seg selv og lærte det ganske fort.
Her var det i begge tilfeller snakk om barn som ikke hadde smerter eller noe når de sovnet, men 2 som hadde fått forskjellige vaner..

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg vil tro at ha Skvetten mente ikke akkurat gjaldt tilfeller som deg og ditt barn. Kan ta meg selv som eksempel.
Eldstegutten min var vant til å enten sovne ved puppen eller ved å bli bysset. Det tok en evighet før han lærte seg å sovne av seg selv.
Når vi fikk minsten hadde jeg lært av tidligere "feil", og minsten ble fra første stund vent til å sovne av seg selv i egen seng. Når jeg merket at han begynte å bare kosegnage på puppen og ar på vei til å sovne ble han lagt i sengen sin. På den måten lærte han å sovne av seg selv og lærte det ganske fort.
Her var det i begge tilfeller snakk om barn som ikke hadde smerter eller noe når de sovnet, men 2 som hadde fått forskjellige vaner..

Jeg vet at Skvetten ikke mente det, men siden vi er så nære venner og hun vet hvordan jeg har slitt med dette søvngreiene, så synes jeg at hun kan være litt mer nyansert i sine uttalelser.
Når det er sagt så liker vi to godt å provosere hverandre og utfordre hverandre i diskusjoner, som jeg skrev, det er få som klarer å trykke på mine sinnaknapper så godt som hun klarer og omvendt.

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Du klarte faktisk å provosere meg ganske så godt her.
Det er ikke alltid så enkelt at det er "bare å innføre faste ritualer" og vips så sover babyen!
Vi har hatt gode søvnrutiner på Lille fra hun var veldig liten, og hun vet at de betyr søvn, hun blir trett og vil sove.
Men, siden hun hadde KISS II og det tok så lang tid før det ble oppdaget, så forbant hun soving med smerter, lenge. Hun hylgråt ved hver eneste legging, fordi det gjorde vondt å ligge. Hva skal man da gjøre?
Jeg valgte (for oss) minste motstands vei, nemlig å amme i søvn. Det var det eneste som fikk henne til å sove på det verste. Når vi fant ut hva som var problemet og løste det, kunne vi starte å jobbe med søvn.
Nå er det litt amming, kos, over i egen seng, natta og bang sove. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å bygge den tryggheten hos henne hvis jeg ikke hadde ammet henne i søvn når hun hadde det vondt, eller når hun skulle finne ut at det å sove faktisk ikke var vondt. Jeg var der for henne når hun hadde det vondt og trengte meg, og det er jeg fortsatt.
Ja det går utover min søvnkvalitet, men jeg ofrer gladelig den for at hun skal føle seg trygg i senga si og med leggingen og soving.
Jeg merker at ting blir litt bedre for hver dag, og det gleder meg stort.
Og ingen skal komme her og fortelle meg at mine valg på dette området grenset til omsorgssvikt fordi jeg ammet henne i søvn.
Rutiner er alfa omega for god søvn, MEN ofte finnes det andre grunner til søvnproblemer og da blir det for enkelt å si at det er bare å innføre rutiner så løser alt seg.

Åh, det er få som klarer å trykke på knappene mine som deg vennen.

Og jeg hadde vært den første til å ta affære dersom det var noe som helst antydning omsorgssvikt, til og med hos deg på samme måte som du hos meg.

Ja, det handler om rutiner men det er heldigvis ingen baby som er lik eller som har lik problematikk rundt søvn. Alt i alt burde jeg kanskje presisert mine meninger på generelt grunnlag slik at flisespikkende Stælker ikke hisset seg opp, men jeg gadd ikke. Til syvende og sist er det hva foreldrene makter å stå i over tid som vil være avgjørende i forhold til hvor man legger seg i søvnspørsmål tror jeg. Vet med meg selv som hadde et barn som nektet å die, som var hyperallergisk og hylte store deler av døgnet at jeg ikke hadde maktet alt sammen om ikke det hadde vært for de rutinene som faktisk gjorde at han sov etter fast mønster nokså tidlig. Det var forskjell på dag og natt, til og med på hvor man sov på dag og natt. Det fungerte for mitt syke, premature barn men om det hadde funket på alle barn, nei det vil jeg ikke påstå. Jeg vil imidlertid påstå at det er vikitg å forsøke å lage en rutine som danner grunnlaget for gode søvnvaner så tidlig som mulig.

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg vet at Skvetten ikke mente det, men siden vi er så nære venner og hun vet hvordan jeg har slitt med dette søvngreiene, så synes jeg at hun kan være litt mer nyansert i sine uttalelser.
Når det er sagt så liker vi to godt å provosere hverandre og utfordre hverandre i diskusjoner, som jeg skrev, det er få som klarer å trykke på mine sinnaknapper så godt som hun klarer og omvendt.