Sv: Er det "verre" å dø for en ateist?
Jeg tror at de som tror på "noe" ikke gjør det utelukkende fordi de synes det høres skummelt ut at det er slutt når man dør.
Min tro på "noe" har alltid vært der, lenge før jeg begynte å tenke på døden og heller ikke som noe tillært hjemmefra (aldri noe snakk om Gud eller annet hjemme hos oss).
Jeg synes det er en småliggjøring av et religiøst livssyn det å betrakte det som noe man "finner trøst i".
For meg rommer det uendelig mye mer enn bare døden og en evt. frykt for den. Det står for meg som noe ikke-troende har fokus på, dette, at en tro er noe man på en måte "klamrer seg til" og at dens eneste funksjon er "trøst".
Min tro er basisen i livet mitt. Den har alltid vært der, er ikke styrt av en speisell religions dogmer, men heller bare en visshet om en gudommelig kraft. Den er ikke en redningsbøye i åpent hav som en betuttet sjel kan klamre seg til - den er en livsbejaende kraft i livet mitt og genererer glede og mening og setter alt som skjer og alt som er, også døden, i perspektiv. For meg.
__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
|
31-03-09, 21:12
Trådet visning