Har du vært sint på barnet ditt/barna dine?

[glamma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Sludder.

Som sagt, jeg kan bli veldig sint på alle mulige typer mennesker, og jeg kommer også til å bli mer sint på sønnen min. Men jeg tror ikke han kommer til å klare å gjøre meg 100 % forbannet som andre mennesker kan gjøre, rett og slett fordi han er et barn og det ligger ikke ondskap bak på samme måte.

Hattifnatten greide å formulere det bra. For meg er det en forskjell på at jeg blir sint av oppførselen til sønnen min, men jeg blir ikke sint på ham. Men som Skilpadda sa også, det kommer an på hvilken jobb man har kanskje. Jeg har vært borti mennesker som har truet meg på livet fordi de vil ha morfin og jeg skal love at sønnen min greier aldri noensinne å mobilisere det intense raseriet og forakten som slike folk kan vekke hos meg.

Folk jeg er glad i klarer aldri å mobilisere fullt sinne, de greier i høyden å komme opp til 75 % eller noe sånt.

Den man elsker tukter man..jeg må si det at jeg kan bli veldig sint på barna mine, men samtidig kjenner de meg så godt at de vet jeg blir blid igjen fort.. Når jeg blir redd, blir jeg sint, og det er også en naturlig reaksjon for mennesker. Som en barnepsykolog fortalte meg; sålenge barna vet at det kommer alltid solskinn etter uvær, er det utrolig mye de tåler

[glamma]

Opprinnelig lagt inn av glamma, her.

Den man elsker tukter man..jeg må si det at jeg kan bli veldig sint på barna mine, men samtidig kjenner de meg så godt at de vet jeg blir blid igjen fort.. Når jeg blir redd, blir jeg sint, og det er også en naturlig reaksjon for mennesker. Som en barnepsykolog fortalte meg; sålenge barna vet at det kommer alltid solskinn etter uvær, er det utrolig mye de tåler

-men spørsmålet her var ikke hva barna tåler da...det vet jeg. Var vel bare en måte å trøste megselv på..Lider av dårlig samvittighet etter jeg har blitt sint, og de ligger der søte og uskyldige i sengene sine og sover.. Folk reagerer forskjellig, og barn som er vant til å se mor bli sint, takler det fint, mens de som aldri ser mor sint kan nok reagere kraftig om de opplever en "voksen" sint.. Ett eks. er hos en familie jeg kjenner, der bruker de voksne veldig høyt stemmevolum seg imellom, og har en noe ufin tone synes jeg..jeg opplever dem som sinte når jeg er der, med de er så vant til å bruke den formen for kommunikasjon seg imellom. Så dette er veldig individulelt. Men at jeg kan bli sint på barna mine, det kan jeg skrive under på.. Det skjer nesten hver dag tror jeg..

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av glamma, her.

-Folk reagerer forskjellig, og barn som er vant til å se mor bli sint, takler det fint, mens de som aldri ser mor sint kan nok reagere kraftig om de opplever en "voksen" sint..

Dette er jeg veldig uenig i. (Nesten så jeg dro en Esme. ) Barn er ulike når det kommer til sårbarhet, ergo kan en og samme forelder gi barn med helt ulike reaksjoner på forelderens oppførsel.

[glamma]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Dette er jeg veldig uenig i. (Nesten så jeg dro en Esme. ) Barn er ulike når det kommer til sårbarhet, ergo kan en og samme forelder gi barn med helt ulike reaksjoner på forelderens oppførsel.

Nå er jeg ikke helt med.. hva mente du med denne setningenergo kan en og samme forelder gi barn med helt ulike reaksjoner på forelderens oppførsel.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Barn er ulike når det kommer til sårbarhet, ergo kan en og samme forelder gi barn med helt ulike reaksjoner på forelderens oppførsel.

Det tror jeg også. Jeg hadde en samtale med en venninne en gang og fortalte om min brølepappa som har gjort at dersom menn kjefter på meg så får jeg ikke pulsøkning en gang. Men hun sa da at hun hadde også en brølepappa og hadde en annen erfaring. Søsteren som også var hissig hadde blitt som meg, immun mot brøling, mens hun som ble redd og lei seg strevde skikkelig med det ennå. Om kollegaer eller pasienter kjeftet på henne så tok hun det kjempehardt og ble på gråten, akkurat som da hun var liten.

[glamma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det tror jeg også. Jeg hadde en samtale med en venninne en gang og fortalte om min brølepappa som har gjort at dersom menn kjefter på meg så får jeg ikke pulsøkning en gang. Men hun sa da at hun hadde også en brølepappa og hadde en annen erfaring. Søsteren som også var hissig hadde blitt som meg, immun mot brøling, mens hun som ble redd og lei seg strevde skikkelig med det ennå. Om kollegaer eller pasienter kjeftet på henne så tok hun det kjempehardt og ble på gråten, akkurat som da hun var liten.

Nettopp..altså er dette veldig individuellt. men å er vi snart over på en annen tråd..men den er også veldig interessant..