Er det "verre" å dø for en ateist?

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

For meg virker det innlysende at de med en tro på "noe etterpå" møter døden lettere. Da kan man se sine kjære igjen. Alt er ikke over.

Men under hvilke betingelser kunne du tenke deg å se dine kjære igjen? Kunne du tenke deg å være med dem for alltid, i det u-e-n-d-e-l-i-g-e? Eller hadde det vært greit med en slags ramme for det hele? Gud: "Nå får dere en uke sammen til å ta ordentlig farvel. Bruk tiden godt."